Hendene deres er tilsølt av blod
og fingrene av skyld,
leppene deres taler løgn,
og tungen mumler svik.
⁴ Ingen stevner til doms med rette,
og ingen fører sak på ærlig vis.
De stoler på tomhet og taler løgn,
de unnfanger urett og føder ondskap.
⁵ De klekker ut ormeegg
og vever spindelvev.
Den som spiser av eggene, dør,
blir de knust, klekkes det ut en slange.
⁶ Det de vever, duger ikke til klær,
ingen kan kle seg i det de lager.
Det de gjør, er ondskaps gjerning,
voldsverk kommer fra hendene deres.
⁷ Føttene deres løper etter ondskap,
de er raske til å utøse uskyldig blod.
De legger onde planer,
der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse.
⁸ Fredens vei kjenner de ikke,
det finnes ingen rett i fotsporene deres.
De lager seg krokveier,
den som går der, kjenner ikke fred.

⁹ Derfor er retten langt borte fra oss,
rettferdighet når oss ikke.
Vi håper på lys, men se, det er natt,
på lysglans, men vi går i mørke.
¹⁰ Vi famler langs veggen som blinde,
famler som om vi var uten øyne.
Vi snubler midt på dagen
som om det var skumring,
midt i livet er vi som døde.
¹¹ Vi brummer alle som bjørner,
vi klynker som duer.
Vi håper på rett, men den finnes ikke,
på frelse, men den er langt fra oss.

Jesaja 59, 3–11