Kolorisert versjon av John Jabez Edwin Mayals portrett av Karl Marx (1818–1883). Foto: Artistosteles / CC0 / Wiikimedia Commons.

Ja, det lyder vanvittig, for den marxistiske samfunns­analysen gikk stort sett i graven for ca. 50 siden, da dens talspersoner blant sosialistene og de andre venstre­orienterte oppgav kampen mot de rike og kastet seg over andre forretnings­områder – anti­rasisme, hat mot eldre hvite menn, kritikk av gammel kolonialisme, like­stilling, klima og diverse seksuelle utfoldelser – i det siste tilsatt en porsjon jødehat.

Marxismen kom selvfølgelig også i vanry fordi den ble forbundet med de uhyggelige tildragelsene i landene som påberopte seg eller stadig påberoper seg å bygge sitt styre på Marx – land som Sovjet­unionen, Kina, Nord-Korea, Cuba og flere latin­amerikanske stater. Men poenget mitt er at man saktens kan la seg inspirere av Marx uten å gå inn for hans ønske om kommunistiske revolusjoner. Det gjør ikke jeg, for jeg er ikke lenger kommunist, men er gått over til sunn fornuft.

Testen på nytten ved en analyse­metode må være at den forklarer noe, får en til å tenke på noe man ikke hadde overveid, bringer orden i en forvirrende verden viser en vei til å unngå de verste ulykker.

Ta nå de siste fem tiårenes massive tilstrømning av fremmede. Hva skal den være godt for? De vestlige landenes politikere har forklart at innvandringen er en økonomisk, kulturell og moralsk berikelse, og skam få den som ikke tror på det.

Men hvis invasjonen fra den tredje verden er en berikelse, hvem beriker den? I hvert fall ikke lønns­mottagerne og mindre nærings­drivende.

Batya Ungar-Sargon, som er sted­fortredende opinions­redaktør hos Newsweek, gav for et par dager siden en forklaring som kunne ha vært tatt rett ut av «Det kommunistiske manifest»:

«De venstreorienterte elitene liker å snakke om innvandringen i moralske termer, og de beskylder enhver som ikke støtter åpne grenser, for å være rasist og hjerteløs. Men denne moralske selv­tilfreds­heten skjuler en dypere sannhet: Byenes profesjonelle klasse drar økonomisk fordel av den ulovlige innvandringen.»

Kapitaleierne og de venstre­orienterte elitene sikrer seg billig arbeids­kraft som kan utkonkurrere amerikanske arbeidere, bidra til å senke lønningene og øke de rikes profitt.

Ungar-Sargon og flere med hende betegner innvandrings­politikken som utrolig grusom mot migrantene. Mange av dem har satt seg i gjeld til mexicanske forbryter­karteller og må akseptere slave­lignende vilkår for å kunne betale forbryterne det de skylder. Ellers vil kartellene la det gå utover familiene deres hjemme i Venezuela, eller hvor de ellers kommer fra. Mange kvinner har ingen annen utvei enn å la seg prostituere, mens tusener av uledsagede innvandrer­barn blir ofre for pedofile.

Karl Marx så historien som drevet av kamp om de materielle godene. Alltid de herskende klassene mot de svake og utbyttede, mens de rike pynter sitt begjær med henvisninger til moral og neste­kjærlighet. Han ville ha nikket gjen­kjennende til verden anno 2024.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.