Det tyske kristendemokratiske partiet CDU mener avviklingen av kjernekraftverkene i landet var et feilsteg og åpner for en ny satsing. Dermed tar CDU avstand fra sin tidligere ubestridte dronning Angela Merkel.

I 2011 ledet Merkel an for at Tyskland vedtok å avvikle all kjernekraft innen 2022. Bakteppet var ulykken i Fukushima i Japan samme år. Nå innrømmer CDU at dette var en «feil».

– Vi prøver å rette opp feilen, sier den tyske opposisjonslederen Friedrich Merz fra CDU til den svenske avisen Dagens Industri.

Andre vil kanskje bruke sterkere begrep om vedtaket som etter hvert gjorde Tyskland avhengig av russisk gass. Donald Trump ble ledd ut av tyskerne da han i 2018 advarte mot denne tilknytningen til Russland.

Lignende signaler har kommet fra flere andre tyske parlamentarikere. Men kampen mot kjernekraft har vært en viktig kampsak for tyske miljøorganisasjoner helt siden 1970-tallet, skriver NRK.

Nå som fokuset har vendt seg mot klima og CO_2, ser alt litt annerledes ut, siden kjernekraft ikke slipper ut den fryktede gassen som er nødvendig for alt liv på jorden.

Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, og den påfølgende sprengningen av Nord Stream, førte Tyskland inn i en energikrise som selv 30.000–40.000 vindturbiner ikke kunne gjøre noe med.

Resultatet er en økonomi i tilbakegang, og eurosonens økonomiske lokomotiv måtte vende tilbake til kullkraft.

Også svenskene har stengt flere kjernekraftverk og drømt om at såkalt fornybar energi skulle virke som erstatning. Nå er også Sverige i gang med å snu, og der skal det skal bygges to nye kjernekraftverk innen 2035.

I januar ble det kjent at britene kommer med den største satsningen på kjernekraft på 70 år.

I Norge er det fortsatt vindkraften som står sterkest i det politiske miljøet. Norsk Kjernekraft, som ønsker å bygge kjernekraftverk med små, modulære reaktorer (SMR), møtes med motvilje, til tross for at de sier de kan stå for hele investeringen uten en krone i subsidier.

Tyskere, briter og svensker viser en evne til å revurdere sine tidligere vedtak. Foreløpig virker det ikke som norske myndigheter følger opp.

Les også:

Debatten om kjernekraft og havvind fortsetter