Utsikt til den brennende oljetankeren «Marlin Luanda» den 27. januar 2024. Sist fredag ble tankeren rammet av en rakett fra den jemenittiske Houthi-bevegelsen i Rødehavet. Foto: Indias marine via AP / NTB.

Når de to viktigste «snarveiene» for verdens skipstrafikk, Suezkanalen og Panamakanalen, må redusere trafikken, får det store konsekvenser. Andre ruter, for eksempel rundt Afrikas Horn, tar lengre tid og frakten blir dyrere.

I Suezkanalen blir skipstrafikken angrepet av Houthi-militsen i Jemen. De sier det er en protest mot Israels krigføring i Gaza. Men det virker som om de angriper nokså tilfeldig, for skip som ikke har noe med krigen å gjøre, blir også angrepet. Mannskap og last på ethvert skip er i fare. Frakteskip må ha følge av krigsskip som skal beskytte dem, men krigsskipene blir selv angrepet.

USA og Storbritannia har angrepet mål i Jemen med fly, skip og ubåt for å stanse angrepene. Det danske selskapet Mærsk og deres amerikanske søsterselskap, Maersk Line, innstiller nå all trafikk i Rødehavet og velger å seile rundt Afrika. Houthi-militsen melder ofte at de har angrepet skip.

27. januar ble et skip med flagg fra Marshalløyene truffet av en missil og kom i brann. Marinefartøy i området bistår med hjelp. Houthi-militsen tar på seg ansvaret. USA svarte med å ødelegge en antiskipsrakett tilhørende houthiene.

Den andre «snarveien», Panamakanalen, er rammet av tørke. Den er ikke stengt, men har redusert trafikk. Den har forbundet Atlanterhavet og Stillehavet i mer enn 100 år, og har vært til stor lettelse for skipsfarten. Nå reduseres antallet skip måned for måned for daglige passeringer. Men betaler du nok, får du komme foran i køen. Det er elleville auksjoner for køplasser. E24 melder:

Antallet vil falle videre til 25 skip, og deretter 24 i løpet av november og 22 i desember, 20 i januar og 18 fra februar og «inntil videre», ifølge bransjeavisen Tradewinds som viser til et rundskriv av ACP. – Det kan føre til høyere shippingkostnader verden rundt, samtidig som leveransene bremses.

Noen velger da kanskje å seile rundt det værharde og farlige Kapp Horn, omtrent den sørligste delen av Sør-Amerika, nesten Antarktis, eller gjennom Magellan­stredet litt lenger nord, som skiller fastlandet fra Ildlandet. Dyrt, langt og farlig uansett valg.

Men så fins det jo en tredje «snarvei» – Den nordlige sjørute (The Northern Sea Route, NSR). Nå, med terror i  Suezkanalen og tørke i Panamakanalen, ønsker Moskva at verdens redere skal se mot nord, mot Den nordlige sjørute. De ønsker mer trafikk der, for målene Putin har satt for antall tonn frakt, er ikke nådd. Barents Observer skriver:

Den russiske presidenten ønsker at Den nordlige sjørute skal bli en konkurransedyktig global handelskorridor og har gitt sine menn i regjeringen i oppdrag å gjøre det som trengs for å nå dette målet.

Men det er midt på vinteren, isen ligger tykk langs den nordlige sjørute, og sjøfolk tviler på noen global oppvarming. Den kommer i hvert fall ikke med det første. Det ser ut som om både isen langs den nordlige sjørute og Grønlandsisen oppfører seg helt normalt faktisk, dvs. den legger seg i løpet av november og det meste av den forsvinner vel ikke før ut i juni.

Nå midtvinters er det nesten ingen skip å se i den østligste delen av Den nordlige sjørute, langs kysten av Øst-Sibir. Se www.marinetraffic.com. Men noen få er det. De har enten høy isklassifisering eller er avhengige av atomdrevne isbrytere. Barents Observer melder om to kinesiske skip som nå er på vei til Belokamenka utenfor Murmansk:

Begge skipene seilte ut fra den kinesiske havnebyen Penglai den 6. januar. De er ventet å komme til Belokamenka den 17. februar. De blir eskortert av isbryteren Arktika.

I Belokamenka bygger selskapet Novatek verdens største LNG-anlegg, anlegg for å lage flytende naturgass. Modulene som skipene frakter hit, blir satt sammen og siden fraktet østover igjen til Ob-bukta i Vest-Sibir, hvor utvinning av LNG skulle starte i 2023. Dette arbeidet fortsetter selv om USA i november inkluderte det store Arctic LNG 2-prosjektet i sin sanksjonsliste mot Russland.

Nok et gedigent industriprosjekt er i gang langs NSR. Det er Rosnefts Vostok Oil, hvor olje skal utvinnes langs breddene av elva Jenisej. Dette prosjektet er også rammet av sanksjoner, men fortsetter likevel. Det meste av oljen vil gå østover, til asiatiske kjøpere.

Til tross for disse gigantprosjektene, som innebærer mye trafikk og mange tonn last langs Den nordlige sjørute, når altså ikke Putin målene sine og ønsker mer trafikk langs denne sjøveien. Men redere og kapteiner nøler. Russland er en krigførende nasjon, og nå er det vinter. Alt i alt blir det for risikabelt.

Det er risikabelt for naturen også. En oljekatastrofe kan fort inntreffe i den sårbare, arktiske naturen med mange oljetankere som seiler i islagt og værhardt farvann.

Sanksjonene viser at USA ikke er interessert i at Russland skal få store inntekter fra prosjektene for utvinning av flytende naturgass og olje. I tillegg liker de ikke at Russland – og Kina – ligger foran i å utvikle nordområdene for helårstrafikk og helårsproduksjon.

Russland er det landet i verden som har flest store, atomdrevne isbrytere. USA ligger langt etter. Den amerikanske kystvakten har bare to operative isbrytere, og de er mer enn 20 år gamle, skriver Barents Observer.

Imens fortsetter konkurrenter som Kina og Russland å investere i arktisk forskning og teknologi.

Det er ikke bare naturen som skaper vanskeligheter og usikkerhet i nord. Det er også de politiske forholdene. Flere arktiske land må få en hånd på rattet i å utvikle Den nordlige sjørute hvis den skal bli et supplement og et alternativ til Suezkanalen og Panamakanalen.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!