Man skulle kanskje tro at den forsamlingen som skal styre landet, ikke oppfører seg som klovner i en sirkusmanesje, eller enda verre: som regelrette banditter.

Men den gang ei.

Skandalene står i kø for Støre-regjeringen, og de som blir tatt for noe ulovlig, blir bare byttet ut med en annen kjeltring på Stortinget.

Det verste er at det ikke får de samme konsekvensene for en politiker å bli tatt for noe som ikke er legitimt, som det gjør for det Støre så hjertevarmt kaller «vanlige folk».

La oss begynne med juks:

Sandra Borch og Ingvild Kjerkol har bare «gjort en feil», de, og det verste som skjer med dem, er at de ikke får fortsette som statsråder. En vanlig person ville ha blitt utestengt og fratatt eventuelle titler for samme type juks som adelen på Løvebakken har begått.

Borch og Kjerkol skulle dermed ha blitt utestengt fra Stortinget, og deres vararepresentanter skulle ha overtatt ut perioden.

I Thailand er loven slik at hvis en offentlig ansatt person skulle bli tatt for noe ulovlig, så er straffen tre ganger så hard som for «vanlige» innbyggere.

Hvor mange kjeltringer finnes det egentlig på Stortinget?

I Norge er det altså stikk motsatt.

Kjeltringene på Løvebakken eier imidlertid ikke skam, og det er ikke lett å finne noen som umiddelbart innrømmer sin forbrytelse og legger seg flat, tar konsekvensene av det og tar sin hatt og går.

De klamrer seg til posisjonene sine på en måte som til sammenligning får en pytonslange til å virke helt lammet.

Med ryggrader som reker er sykmelding det første som skjer når en av kjeltringene blir tatt for noe. Så kommer det en tåreperse i en eller annen avis, og «de vanlige» skal dermed få sympati for banditten, som atter en gang kan ikle seg sin rolle som en av landets representanter.

Se på Hadia Tajik. Hennes rolle i pendlerboligsaken lukter det så sterkt av at et stinkdyr ville ha kjent kvalmen bre seg og spyrefleksene nådeløst trenge seg på.

Men straffeforfulgt ble hun selvfølgelig ikke. Kronprinsessen i Ap kunne ikke falle på en slik måte. Hvem som hvisket hva i ørene til hvem, vites ikke, men det ble altså ingen etterforskning av saken hennes. Konklusjonen var at hun hadde gjort «en feil».

Dermed ble det sykmelding, en tåreperse i en avis, og så tilbake på Stortinget for å plage landets befolkning igjen.

Bjørnar Moxnes. Ja, hva skal man egentlig si om ham. Rødts stjerneskudd, og den som fikk Rødt opp fra å være et mikroparti til å konkurrere med SV.

Han stjal. Og han stjal igjen. Selvsagt nektet han først for å ha gjort noe galt. Men etter å ha blitt konfrontert med overvåkningsvideoen, innrømmet han å ha gjort «en feil».

Bjørnar Moxnes (R) stiller i Stortingets muntlige spørretime, blid og glad igjen etter sin plyndrerferd.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Men etter å ha blitt tatt igjen, denne gang for å stjele dyre oster, kommer kommunisten med den forklaringen at han har psykiske problemer. Han innrømmer nå at han stjeler, og at han har et problem.

Så blir han sykmeldt, får en tåreperse i en avis og kommer tilbake på Stortinget igjen, hvor han kan bruke sin energi på å angripe det eneste demokratiet i Midtøsten.

Moxnes har tydeligvis også et annet problem, som han ikke nevner, men som han deler med resten av kjeltringene på Stortinget:

Han lyver.

Løgnerne som styrer din og min hverdag, ser på sannheten som en konspirasjonsteori. De har store problemer med å forstå regler, gjør «feil» hele tiden, men setter stor pris på litt champagne og noen snitter i ny og ne.

Men husk: De tenker på alle oss vanlige folk hele tiden. Det er vår tur nå, vi må bare vente litt, til de får sikret seg selv og egen karriere etter endt dyst i Oslos største gjengkriminelle storstue.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.