Klimahysterikere kan ikke lenger hevde at det grønne skiftet er positivt for norsk økonomi. Null problem, da velger man bare å hylle fattigdommen, og skifte ut drømmen om økonomisk vekst med nyordet «nedvekst».

Økonomisk vekst kan ikke være noe premiss for framtida – ordet nedvekst bør inn i alles vokabular.

Dette skriver Kari Kristensen i fullt alvor i en kommentar i Dagsavisen. Avisen som tidligere het Arbeiderbladet og kjempet for at arbeidere skulle oppleve økt velstand har nå endret mening. Kristensen forsøker å hylle fattigdommen. For hun lar seg skremme av FNs klimarapporter. Problemet er økonomisk vekst, mener hun.

De siste 50 årene med økonomisk vekst har hatt sin pris i bruk av naturressurser. Det har gjort at vi også har mistet bortimot sytti prosent av verdens dyreliv. Elver tørker ut. Skoger brenner. Økosystemer forsvinner.

Løsningen er enkel og åpenbar: Vi kan jo bare gå ned i lønn! Så kan vi flytte fra våre hyggelige hjem og inn i en av rønnene på Svartlamon i Trondheim, som jeg kjenner godt fra studietiden. Der kan vi ifølge Kristensen finne lykken.

Lisa gikk fra fulltidsjobb til to små ekstrajobber. Hun tjener mellom 5000 kroner og 18.000 kroner i måneden. Det er ikke til å leve av, med mindre man bor i det byøkologiske forsøksprosjektet Svartlamon i Trondheim, med svært lav husleie, noe Lisa gjør. Hun er opptatt av bærekraft, og mener hun tvinger seg selv til mindre forbruk.

Svartlamon har vært et foregangssted, en plass å la seg inspirere av, en modell å faktisk lage politikk ut fra i mange år, uten at det har skjedd.

Dette betyr slutten på fagbevegelsen, noe Kristensen ærlig nok innser. Good riddance, kan man kanskje si. Tross alt virker ikke LOs leder Peggy Hessen Følsvik
å bry seg så mye om arbeidere. Både LO og NHOs direktør Ole Erik Almlid er mest opptatt av disse hersens klimamålene.

Det beste er å bli fattige i «fellesskap», ifølge Kristensen.

Det er bra å la vær’, men det lønner seg best å gjøre det i fellesskap. Vi kan begynne med nedvekst gjennom lønnsoppgjørene – uten å gå ned i stillingsprosent.

Hvem vil dette lønne seg for? Har Kristensen gått ned i lønn for å berike Dagsavisens eiere?

Ukrainske flyktninger får nesten like mye i lønn av staten som en norsk arbeider

Hun forstår at noen vil reagere negativt, og anse henne som en festbrems. Som om Norge i dag er en fest! Norske familier har jo ikke opplevd økt kjøpekraft siden 2012, og etter at strømkablene åpnet i mai 2021 har familieøkonomien blitt kraftig redusert for alle, med unntak av noen grådige svindlere som karer til seg statlige subsidier.

Det er aldri kult å være festbremsen som forteller at vi må fly mindre, redusere materialbruk, og ned i produksjon. Så lite kult var det med venstresidens moralske pekefinger i siste valg, at ungdommene heller stemte på en fyr som erklærte Greta Thunberg-generasjonen for død.

Greta-generasjonen var aldri de unge, men politikere som tidligere klimaminister Ola Elvestuen, som hyllet den forvirrede svenske jentungen etter hennes opptreden for FNs hovedforsamling, som applauderte utskjellingen til en jentunge uten utdannelse. How dare you?

Nedvekst kan berike livene våre, hevder Kristensen. For hos Lisa Magnussen Løvgren på Svartlamon sitter jo latteren løst, ifølge NRK, som skrev om denne gladsaken før nyttår.

Etter at hun «brøt ut», som hun selv kaller det, sier folk rundt henne at hun har endret seg.

Latteren sitter plutselig veldig løst og har også blitt relativt høy. Så høy at folk snur seg på gata, forteller hun. Og ler.

– Det er som om det har vært en del undertrykte greier i meg som nå bare må ut. Jeg klarer ikke å kontrollere det.

Nå består hverdagen av mye fritid, som hun bruker på venner, kreative prosjekter og øvinger med bandet Nea and the Regulars. OK, fint for Lisa, hun   har valgt denne løsningen, og det er tross alt hennes eget valg.. Det frister dog ikke meg, og sikkert ikke så fryktelig mange andre heller.

Noen av oss tåler å leve relativt enkelt. Men hvis man har barn ønsker man ofte å sikre også deres fremtid. Hver tusenlapp man lar være å tjene kan være en tusenlapp mindre på barnas sparekonto. Hvor mange har egentlig spart opp nok penger slik at barna kan kjøpe seg sin første leilighet når de flytter hjemmefra, og må klare seg i en stadig tøffere verden etter å ha fullført elendige skoler og universiteter?

Det høres kanskje flott ut med økologisk økonomi, hvor økonomien er en del av en større helhet, nemlig biosfæren. Velkjente begreper følger opp.

WWF oppfordrer oss til mer sirkulær økonomi, altså mer gjenbruk, ombruk, gjenvinning og reparasjon, med fokus på natur i sentrum og som holder produksjon og forbruk innenfor jordas tålegrense.

Kristensen er uansett ærlig nok til å avvise Støres utopiske drøm om at det grønne skiftet er den nye oljen, og at vi i fremtiden skal leve av å redde verden.

Idéen om grønn vekst er en større bløff enn «trickle down economics» og «rusfritt arrangement»: Det er ikke mulig å bare bytte ut fossil energi med fornybar energi, og tro at det vil løse klimakrisa. Produksjon og forbruk må uansett ned – også uten fossil brensel.

Løsningen er at LO og NHO forhandler om hvor raskt fattigdommen skal ramme oss alle. Som om ikke de allerede er godt i gang.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!