Onsdag denne uken møtte EUs tidligere sentralbanksjef og Italias tidligere statsminister Mario Draghi en rekke europeiske industriledere i Roma i forbindelse med en utredning han gjør for EU-kommisjonen om unionens fremtidige konkurranseevne.
Deltagerne ved møtet representerte så mange store bedrifter at det nærmest gav assosiasjoner til Davos, og det var svært lite mediene etterpå fikk vite om det som hadde skjedd underveis.
– Jeg er her for å lytte til industrien, sa Draghi ifølge italienske medier på vei til møtet. Mannen som EU tilsynelatende ser på som en slags frelser, varslet også at det kommer til å bli mange slike møter før han er ferdig med utredningsjobben, skriver La Repubblica.
Deltagerne ved Roma-møtet var de 60 store bedriftene – med en samlet omsetning på mer enn 2000 milliarder euro – som utgjør European Round Table for Industry (ERT), som er et rådgivende organ for EU.
Den eneste som ser ut til å ha sagt noe etter møtet, er da også ERT-formann Jean-François van Boxmeer, leder for Vodafone-gruppen og tidligere toppsjef i Heineken.
Noe av det van Boxmeer sa, vitner om at han innser problemet med «det grønne skiftet», altså forsøket på å bygge ut CO2-utslippsfrie energikilder så mye at Europa oppnår netto nullutslipp av klimagasser og med det blir «klimanøytralt»:
«Den største utfordringen vi står overfor, er å lykkes med energiomstillingen, som må gjennomføres samtidig som våre bedrifter beholder konkurranseevnen vis-à-vis resten av verden, særlig Kina og USA, og å holde tritt med innovasjonsfronten. Det er en delikat likevekt. Jeg tror at vi må innføre mange tiltak i fremtiden.»
Javel, og hvordan i all verden har dere tenkt å løse den rebusen? Det er jo nettopp «energiomstillingen» som dreper konkurranseevnen.
Det store spørsmålet er om van Boxmeers forsiktige realitetsorientering egentlig skal tjene til å tenke nytt om «det grønne skiftet», eller om de «mange tiltakene» bare handler om å loppe europeerne for enda mer penger med politikernes hjelp.
Og hva er egentlig Draghis agenda her? Å yte den hjelpen?
Kanskje det, men la oss et øyeblikk tenke at Mario Draghi virkelig tar mål av seg til å løse rebusen på ordentlig. Hvilken kanin skal han i så fall trekke opp av hatten?
En mulighet er at Draghi vil anbefale EU å satse på en storstilt utbygging av kjernekraft i unionen. På den måten ville han og EU beholde det CO2-frie fikenbladet, og samtidig ville det utvilsomt styrke energiforsyningen – med det også konkurranseevnen – i unionen betydelig.
Men er Draghi tilhenger av kjernekraft? Sannsynligvis. Ikke minst i lys av at teknokraten han valgte som energiminister til sin regjering, var fysikeren Roberto Cingolani (i dag toppsjef i industrikolossen Leonardo), som lenge har talt varmt om kjernekraft og ganske sikkert har sagt mye mer om den saken off the record til Draghi og andre enn han har gjort offentlig.
Frankrikes energiminister kunngjorde nylig at satsingen på kjernekraft vil bli kraftig styrket der til lands, og det signalet har naturligvis unionens andre medlemsland merket seg.
Den franske president Emmanuel Macron ønsker seg da også en lederrolle for Draghi i EU, og de to snakker utvilsomt sammen.
Det er ellers verdt å merke seg en annen uttalese fra van Boxmeer: ERT-formannen sa at Draghi kommer til å utarbeide et «veikart for den neste kommisjonen», og rapporten hans ventes svært beleilig å foreligge like etter EU-valget i juni.
På det tidspunktet vil EU-parlamentet ha en annen sammensetning, der den konservative siden vil styrkes og den crazy grønne siden vil bli kraftig desimert. Sjansene for å banke igjennom en noe mindre suicidal energipolitikk vil altså bli noe forbedret.
En storsatsing på kjernekraft ville være et skritt i riktig retning, men ikke løse hovedproblemet, nemlig at CO2-utslipp i henhold til den nye religionen truer med å fremkalle verdens undergang. Kanskje Draghi også venter på at politikken i Vesten ikke lenger skal styres av visjonene til en mektig endtetidssekt.
Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!