Bare for å ha det sagt med en gang, det å ha møtt Jeffrey Epstein betyr ikke at vedkommende er kriminell, har drevet med menneskehandel eller hatt seksuell omgang med mindreårige.
Når det er sagt, er det påfallende mange fremstående representanter for det norske humanitærpolitiske kompleks, som har pleiet omgang med den skandaleomsuste amerikanske seksualforbryteren. Man kan undres hvorfor.
Og hva er det med våre halvdignitære internasjonale godhetsposører som tiltrekker en fyr som Epstein, som til hverdags har kunnet omgi seg med både amerikanske presidenter og britiske kongelige?
Antakelig penger og innflytelse, og muligens andre mer lyssky aktiviteter.
Og hva har det vært med Epstein, som de ble så tiltrukket av?
Antakelig akkurat det samme. Penger og innflytelse, og muligens andre lyssky aktiviteter..
De er kanskje ikke så sentrale på den internasjonale arena, men her hjemme har de vært sentrale nok. Det er ikke akkurat Ola og Kari Hvermannsen som Epstein har pleiet omgang med.
På listen står to tidligere norske statsministre, en tidligere statsråd, vår nåværende FN-ambassadør og vår kommende dronning, som er ‘veldig, veldig, veldig snill’ og antakelig noen til, som ikke enda er identifisert.
De har ett fellestrekk. Alle er på den norske stats lønningsliste.
Det er våre penger de lever av. Den innflytelse de har, har de fått av oss. Den er bare til låns. En skulle derfor tro at de var mer påpasselige med å ta vare på vår tillit, og med hvem de omgir seg med.
Det begynte med Terje Rød-Larsen (Ap), tidligere statsråd som ble sparket fra Jaglands regjering i 1996, men som var sentral i Oslo-prosessen og fredsforhandlingene i Midtøsten. Han har gått ut og inn av dørene i FN-bygningen siden, inntil han på nytt fikk fyken fra International Peace Institute i New York i 2020.
For i oktober 2020 kunne Wall Street Journal melde at Rød-Larsen hadde pleiet omfattende omgang med Epstein og mottatt et personlig lån på 130.000 dollar fra ham i 2013. Rød-Larsen autoriserte også en 100.000 dollar donasjon fra International Peace Institute til en stiftelse som Epstein kontrollerte.
Rød-Larsen benektet først å ha gjort noe galt, men unnskyldte seg siden for hans manglende dømmekraft ved å inngå et privat lån og ved å donere andres bistandspenger til en dømt kriminell som Epstein.
Rød-Larsen er ikke blitt siktet, men ble sparket som president i IPI. Siden har ingen sett ham.
Rød-Larsens ektefelle, Norges nåværende FN-ambassadør Mona Juul (Ap), er også blitt knyttet til Jeffrey Epstein.
Iht. Dagens Næringsliv, møte hun Epstein i 2007 på den norske FN-delegasjonen i New York. Møtet ble beskrevet som kort og formelt. Hun har benektet å ha hatt noen videre kontakt med Epstein. Mona Juul har også benektet å ha hatt kjennskap til ektefellens lån og øvrige forbindelser med Epstein.
Det fremstår unektelig som mindre troverdig. Like lite troverdig som at Erna Solberg ikke visste at Sindre drev på med omfattende aksjehandel. Like lite troverdig som Anniken Huitfeldt heller ikke visste om at ektefellen drev på med aksjehandel og stadig satt henne i habilitetsklemma.
Det har imidlertid blitt reist spørsmål ved Mona Juuls sikkerhetsklarering. Dvs. jeg har gjort det. Først i en artikkel i Klassekampen 21.2.2021, siden i Nettavisen og i Document.
Det er påfallende, men verken UD eller PST har villet ta tak i saken. Det kan virke som den søkes tiet i hjel. Det virker som ekteparet Rød-Larsen og Juul er skjermet.
Som ektefelle, er Mona Juul å betrakte som nærstående til Rød Larsen. Han har uomtvistelig pleiet omgang med et kriminelt miljø og er dermed kompromittert. Iht. Sikkerhetslovens §8 fremstår Mona Juul dermed også som kompromittert, med fare for at hun kan bli utsatt for press.
Det er meget spesielt at hun har fått beholde sin sikkerhetsklarering og fortsette som Norges FN-ambassadør.
Tvert i mot er Mona Juul, sammen med Anniken Huitfeldt (Ap), som nettopp fikk fyken som utenriksminister, nå den heteste kandidaten til å bli Norges neste ambassadør i Washington.
Forstå det den som kan.
Begge fremstår som like umulige kandidater til vår viktigste post i Utenrikstjenesten. Begge som en følge av deres ektefellers tvilsomme opptreden. Og som de begge påstår de ikke visste. Og som de begge er lei seg for.
Ellers har også tidligere statsminister og generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland (Ap), blitt nevnt i forbindelse med Epstein, både av Wall Street Journal, The Guardian og BBC.
Virginia Giuffre påsto i en rettsak i New York i 2015 at hun var et offer i Epsteins sexring og at hun hadde blitt tvunget til å ha sex med Jagland, noe Jagland siden har benektet.
Jagland benektet først å ha hatt noen som helst kontakt med Epstein. Men han innrømmet etter en tid å ha møtt Epstein, først tidlig på 2000-tallet i et middagsselskap i New York og siden på hans eget kontor i Strasbourg 27.3. 2013 sammen med Bill Gates og Terje Rød-Larsen.
Dette møtet skal ha vært tilrettelagt av Rød-Larsen for Bill Gates, som var interessert i Europarådets arbeid for å sikre trygge medisiner. Hva Jeffrey Epstein hadde å gjøre der er imidlertid uklart.
Beskyldningene mot Jagland er ikke bevist og han har ikke blitt anklaget for noe. Det er imidlertid reist spørsmål ved hans dømmekraft, og det har åpenbart svekket hans gode navn og rykte.
Men Jagland var ikke den eneste forhenværende norske statsministeren som møtte Epstein. I 2013 besøkte Epstein og Rød-Larsen også Kjell Magne Bondevik (Krf) på Oslosenteret for fred og menneskerettigheter hvor Jagland var styreleder.
Ifølge VG, mottok Oslosenteret 100.000 dollar fra Epstein, angivelig for å ‘gjøre Mongolia mer demokratisk.’ Men det hele lukter svidd. Vel, har det humanitærpolitiske kompleks i Norge hele verden som tumleplass, men Mongolia av alle verdens fjerne steder?
Bondeviks troverdighet ble ikke styrket ved at han i 2021 mottok drøyt 12,8 millioner kroner til Oslosenteret og 1,4 millioner kroner privat fra Stiftelsen dialog for fred.
Stiftelsen drives av Høyre-politiker Aamir J. Sheikh som opprinnelig hadde fått pengene fra Muslim World League, som Saudi-Arabia står bak.
Bondevik og Oslosenteret har også benektet å ha gjort noe galt. På samme måte som han tidligere benektet å kjenne til Epsteins kriminelle bakgrunn, har han benektet at han kjente til at pengene han siden mottok egentlig kom fra Muslim World League.
Det hele fremstår som suspekt. Saudi-Arabia har mye penger, men de gir ikke bort 14,2 millioner kroner til fredssenteret og 1,4 millioner til Bondevik privat, for moro skyld. De vil ha noe tilbake.
Slike relasjoner mellom en fremmed makt og en fremtredende politiker skaper avhengighetsforhold. Det er et klassisk eksempel på ‘kompromat’.
Det vitner i beste fall om dårlig dømmekraft, i verste fall at Bondevik kan ha opptrådt som påvirkningsagent for det autoritære regimet i Saudi-Arabia.
Stiftelsen dialog for fred har fått en bot på 200.000 kroner fra Finanstilsynet for «alvorlige brudd» i revisjonssplikten. Etter at Skatteetaten varslet mistanke om straffbare forhold, har Oslo politidistrikt startet etterforskning av stiftelsen.
Både forbindelse til Epstein og det totalitære regimet i Saudi-Arabia burde være mat både for PST og for Økokrim. Det er imidlertid blitt liggende urørt. Det er påfallende.
Omdømmet til Bondevik og til Oslosenteret har imidlertid fått seg en knekk. Og den negative presseomtalen har gjort det vanskeligere for senteret å opprettholde sugerørene i UDs rikholdige bistandskasse.
Et ubekreftet rykte sier at Jeffrey Epstein skal ha spist middag i Oslo sammen med kronprinsesse Mette-Marit etter møtet med Bondevik.
Mette-Marit har innrømmet at hun møtte Jeffrey Epstein ved flere anledninger mellom 2011 og 2013. Hun skal ha møtt ham gjennom felles bekjente og spist med ham både i New York og Oslo. Hun skal, ifølge Dagens Næringsliv, også ha overnattet i huset hans på Manhattan.
Slottet har unnlatt å kommentere saken bortsett fra en nokså penibel kommentar fra kronprinsen, og pressen har vært uvanlig stille siden DN skrev om dette i 2019. Mette-Marit har sagt at hun angrer på sin relasjon til Epstein etter at hun i ettertid ble kjent med hans kriminelle fortid.
Her er det litt av hvert! Det er flere eksempler på manglende dømmekraft, og det er sterke indisier på habilitetsbrudd, sikkerhetsbrudd og misbruk av skattebetalernes tillit.
Som i de mange habilitetssakene regjeringen har vært utsatt for unnskylder de seg alle med det samme, at «de ikke visste» og at de er «lei seg for at de ikke undersøkte nærmere».
Men er det godt nok?
Alle ovennevnte er lønnet av den norske stat eller får deres aktivitet finansiert over statsbudsjettet. Det burde påkalle særlig aktsomhet.
At ikke Rød-Larsen saken er fulgt opp fra UDs side er påfallende.
Det er også påfallende at ikke UD og PST har stilt spørsmål ved Mona Juuls sikkerhetsklarering.
Det samme gjelder Kjell Magne Bondeviks tette økonomiske bånd til Muslim World League og Saudi-Arabia.
Og det er påfallende at den kulørte pressen har latt vår kommende dronning, Mette-Marit, slippe så billig unna når de brutalt kan knuse andre som er kommet i et ufordelaktig lys, slik som i Tore Tønne-saken, hvis noen fortsatt husker den.
Her er det åpenbart mye som ikke tåler dagens lys. Om de bebudede kontaktlistene til Epstein kan opplyse saken ytterligere gjenstår å se. Norske myndigheter ser imidlertid ut til å helst ville feie disse sakene under teppet.
Øystein Steiro Sr.
Vaktmester