Klimarealisme er først og fremst å forholde seg til målinger og observasjoner av hvordan global temperatur, CO₂ og klima generelt utvikler seg. Det avgjørende er om det er noen sammenheng mellom utslipp av den livsviktige plante­næringen CO₂ og global temperatur, og i så fall på hvilken måte.

Klimaalarmisme, fremmet av FNs klimapanel (IPCC), forsøker å advare mot utviklingen i klima hvis vi ikke begrenser såkalte klimagasser i atmosfæren.

IPCC er grunnlagt på en ubevist hypotese om at for mye av den livsviktige plante­næringen, «livets gass», CO₂ kan føre til katastrofal global oppvarming.

Spådommer og modeller brukes mye for å «projisere» fremtidige klimaendringer. Skremmende scenarier brukes gjerne for å påvirke journalister, aktivist­organisasjoner, skoler, barn, næringslivet, «vanlige folk» og ikke minst: bevilgende politikere.

Her er noen eksempler på skremmende uttalelser fra personer som man skulle tro er seriøse:

FN-leder Guterres:

Med ord som helvete og dommedag, og Antarktis blir «frelsen», så blir klima­alarmismen en religion i stedet for vitenskap.

Tidligere leder for IPCC, Pachauri, om sitt engasjement: «…my religion…».

Er disse skremslene troverdige? Kan man stole på disse folkene?

Hva klimasaken dreier seg om

• Det har vært en svak og gunstig oppvarming på vel 1 °C siden den unormalt kalde lille istid opphørte på 1800-tallet.
• CO₂ i luften er nå sannsynligvis høyere enn i førindustriell tid, nå ca. 0,0420 % CO₂ i luften, men nesten like høye verdier ble målt kjemisk på 1800-tallet (E-G Beck 2007)
• Klima­endringer har det alltid vært på jorden, fra isfritt til lange istider, og mye mer dramatisk enn nå.
• Men, det finnes ikke bevis for at utslipp av CO₂ fører til klima­endringer (til tross for at faktisk.no hevder det).

Er det noen sammenheng mellom utslipp av såkalte klimagasser som CO₂, metan CH₄, ozon O₃, lystgass N₂O m.fl. og global temperatur?

Figur som viser utvikling i global temperatur (rød) og temperatur i Arktis (blå) sammen med utvikling i bruk av forskjellige energikilder fra 1880 til år 2000 (fra prof. S-I Akasofu).

Figuren over viser at før 1950 var det så lite utslipp av CO₂ at det ikke kan forklare oppvarmingen til ca. 1940. Etter 1950 til 1975 falt temperaturen, mens utslipp økte. Ingen sammenheng! Etter 1975 har det vært en tilsyne­latende samvariasjon. I perioden 2000 til 2010, derimot, var temperaturen flat mens CO₂ økte sterkt. Da var det ingen samvariasjon.

Dette gir grunn til å være skeptisk til påstanden om at øking i CO₂ fører til øking i global temperatur.

Klimaskepsis i Norge

I Norge har ca. 25 % av befolkningen en klima­realistisk innstilling ifølge en EU-undersøkelse i 2023 (forskning.no). En tidligere meningsmåling tyder på at 53 % av befolkningen mener at naturlige prosesser er medvirkende til klimaendringer. De skeptiske holdningene er kommet til tross for sterk klima­propaganda i media, fra aktivister og politikere.

Klimarealistene har antagelig hatt innflytelse på befolkningen.

Politisert forskning

IPCC mener i sin siste rapport, AR6, at all oppvarming siden den lille istid sluttet på 1800-tallet skyldes øking i CO₂, og at naturlige faktorer som sol og skyer ikke har hatt noen betydning.

IPCC er et organ for regjeringer (politikere) som har oppnevnt representanter på et politisk grunnlag. Rapportene og spesielt sammen­dragene er basert på en konsensus­basert prosedyre uten rot i viten­skapelige prosesser. Beslutninger og prognoser er basert på modellering uten verifikasjon og validering av modellene.

Nesten alle norske politikere forholder seg bare til FNs klimapanel (IPCC). De bryr seg ikke om å sjekke sannhets­gehalten i det IPCC presenterer, og heller ikke alternative dokumenterte fakta.

IPCC hevder at vi må begrense utslipp av CO₂. Det vil koste enorme summer uten å gi nyttig effekt (ref. prof. Koonin i boken «Unsettled», på norsk «Usikker vitenskap»).

Politikerne bryr seg ikke om å analysere kost/nytte når det gjelder klima. Klima­kostnader i Norge i 2018 var på ca. 40 milliarder kr. (økonomi­professor R. Hannesson, UiB). Mye mer nå. >50 mrd./år? Galskap.

Denne tabellen fra IPCC-rapporten AR6 WG1 kap. 12 oppsummerer viktige klima­fenomener.

• Blå felter er øking, hvite felter er uendret, gule felter er nedgang.
• Temperaturer har gått opp, men ikke dramatisk (< 1,5 °C).
• Ellers er det få og små endringer i forskjellige klima­parametre.
• Ingen dramatikk og ingen grunn til panikk!

Klimakrise?

Klima er pekt på som et av verdens største problem av FN. Alle som ønsker å være politisk korrekt, bruker ordet «klimakrise» ofte. Men, klimakrise er et ord som ikke brukes i IPCC-rapporten (AR6) fordi det ikke er noen grunn til det! Ordet nevnes én gang i rapport AR6 WG1 som et ord som klima­aktivister og media bruker. Rapporten tar for seg værfenomener i kapittel 12. Det fastslåes at det for tiden ikke er noen fare for ekstremvær når det gjelder ekstreme vind­fenomener som sykloner o.l., og heller ikke ekstrem nedbør eller tørke.

Det klimaet vi har nå, er å sammenligne med den gunstige varmen i middelalderen. I de siste 60 år er det stadig satt rekord i matproduksjon takket være økt temperatur, øking i plante­næringen CO₂ med over 30 %, mer bruk av kunst­gjødsel og pesticider samt jordbruks­revolusjonen til professor Norman Borlaug.

Bare CO₂ øking alene har hatt en verdi på mer enn 3000 milliarder amerikanske dollar de siste 50 år (Craig Idso, Ph.D., CO₂ Science).

Økt matproduksjon og fravær av ekstremvær er det beste bevis på at det ikke er noen «klimakrise».

Klima og miljø

er to ord som blandes sammen og gjentas til det kjed­sommelige i offentlige media, men som må holdes adskilt.

Klima er styrt av naturen, mens miljø er noe vi mennesker har stor innflytelse på.

CO₂ er ingen forurensning, eller «søppel» som noen kunnskaps­løse politikere har prestert å si (tidl. olje- og energi­minister Tina Bru, H), men en livsviktig plante­næring som er like viktig for livet på jorden som vann (H₂O), og like lite giftig.

Klimarealister er sterke tilhengere av miljø­forbedringer når det gjelder forurensning, forsøpling og natur­inngrep som ødelegger mer enn det er til nytte, f.eks. vindkraft.

Årsak og virkning

Årsak må nødvendigvis komme før virkning. Målinger av CO₂ og temperatur over tid (tidsserier) viser at først endrer temperaturen seg og deretter CO₂ i luften. Det viser iskjerne­prøver fra både Antarktis (Vostok) og Grønland (GISP) med 800 000 år gamle iskjerner og målinger fra nyere tid (prof. Humlum et al. 2013).

Da kan ikke CO₂ være årsak til temperatur­endringer.

Temperatur endrer seg først i iskjerne­dataene:

Temperatur endrer seg først i målinger fra de siste år (fra prof. Humlum et al. 2013):

Solens betydning

Figuren nedenfor viser god sammenheng mellom endringer i sol­innstråling ved toppen av atmosfæren (TOA) og global temperatur målt i landområder (utenfor byer), stikk i strid med IPCC sin påstand om at solen har ubetydelig påvirkning.

NASA har meldt at planeten Mars er blitt varmet opp ca. 0,5 °C av solen. Jorden er blitt påvirket på samme vis.

Skyenes betydning

IPCC undervurderer også skyenes viktighet. IPCC mener skyer har en svak forsterkende virkning på global temperatur, altså at mer skyer skal gi høyere temperatur.

Figuren over fra prof. Humlum www.climate4you.com viser klart at når globalt skydekke har gått ned etter 1980 (øverst) så har global temperatur økt (nederst), motsatt av hva IPCC mener.

Variasjon i skyer medfører variasjon i sol­innstråling som absorberes av jord­overflaten, med tilhørende variasjon i global temperatur, se neste figur.

Samvariasjon mellom sol og temperatur

Denne figuren fra prof. em. A. Olilla tar knekken på myten om menneske­skapt global oppvarming, og at solen ikke har noen betydning (fra Own CERES figures | climatexam).

Figuren viser at det de siste årene er blitt mer direkte sol­innstråling (SWnet gul kurve) som absorberes på land og i hav og med tilhørende endring i temperatur (UAH rød). Temperatur­endringer i Stille­havet (ENSO, blå) har også betydning.

Global oppvarming etter lille istid kan derfor forklares med effektiv sol­innstråling til jord­overflaten fordi både sol og skyer har endret seg på en måte som til sammen gir oppvarming. Utslipp av CO₂ synes å ha neglisjerbar betydning.

«Klimagassenes» betydning

Vann, H₂O, står for 95 % av de såkalte «klimagassene» ifølge publikasjon fra universitetet MIT i USA. CO₂ utgjør mindre enn 5 %. Utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossil energi er målt til 0,0048 % i luften (isotop­målinger, Skrable et al. 2022), altså bare 12 % av totalt 0,0420 % CO₂ i luften. Utslipp utgjør dermed bare 12 % av de 5 % som CO₂ totalt utgjør av klima­gasser. Det betyr at utslipp utgjør mindre enn 0,6 % av de totale «klima­gasser». Dette er altfor lite til å ha betydning! Metan og de andre «klima­gassene» har enda mindre betydning.

Varmere før

FNs klimapanel (IPCC) mener det ikke har vært varmere enn nå på 100 000 år. De har ignorert varme­periodene som hundrevis av rapporter fra hele verden har dokumentert, som f.eks. vikinge­tiden (Medieval WP i figuren under), den romerske varme­perioden (Roman WP) m.fl.

I den varme perioden for 5000–6000 år siden var havnivået flere meter høyere enn nå viser avsetninger av havbunn, skjell o.lign.

Temperaturen økte først før CO₂ også i denne perioden etter sisste store istid for 11 000 år siden.

Se figuren nedenfor:

Havnivået

har steget svakt og udramatisk med ca. 2 mm/år siden 1880 etter å ha vært både mye høyere og lavere de siste 12 000 år. Ikke grunn til panikk. Nederland har taklet havnivå­stigning med diker siden 1100-tallet.

Modeller

I IPCCs klimarapport nr. 3 (TAR) står det i punkt 4.2.2.2 (oversatt til norsk, s. 774):

«I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids­forutsigelser av fremtidige klima­tilstander ikke er mulig.»

Likevel fremmer IPCC en rekke modeller og spådommer som hittil har feilet. Modellerte temperatur-«projeksjoner» har vist seg å anta 3 ganger så høy temperatur­stigning som virkelige målinger i ettertid har vist (prof. dr. John Christy, UAH). Modellene er egnet til å skremme politikere og journalister til å fremme unødvendige og unyttige tiltak som karbon­fangst, «grønn» energi o.l.

Fra prof. dr. John Christy, UAH:

Vi må tilpasse oss klima­endringene

Den kunnskap som er kommet frem om klima­endringer, viser at vi mennesker ikke har noen målbar påvirkning. Klima­endringene er dominert av naturlige prosesser. Det er nytteløst å forsøke å påvirke dem med utfasing av fossil energi, karbon­fangst o.l. I stedet må vi tilpasse oss. Det er også konklusjonen til fysikeren professor Steven Koonin i boken «Unsettled. What Climate Science Tells Us, What It Doesn’t, and Why It Matters» (norsk utgave «Usikker vitenskap»). Koonin var vitenskaps­rådgiver for tidligere president Obama i USA.

Tilpasning er å bygge bedre infrastruktur mot klima­endringer enten temperaturen går opp eller ned, om det blir mer eller mindre vind, regn etc. Mer spesifikt: bedre bygninger, havner, demninger, elveløp, drenering, vann­reservoar, flomvern, veier med mer, tilpasset alle klima­endringer.

Petter Tuvnes er siv.ing. og klimarealist.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.