To norske imamer, Senaid Kobilica, styreleder i Muslimsk Dialognettverk (MDN), og Masoom Zubair, styreleder i Islamsk Råd Norge (IRN), hadde 3. januar en kronikk i Aftenposten: Dehumanisering muliggjør utslettelse av Palestina. Tittelen gir anslaget: Det er Israel som dehumaniserer, og palestinerne er bare ofre.

Velkjente toner. Men det er mer her som er oppsiktsvekkende: De to imamene behandler vestlige medier som medskyldige. De får slett ikke uttelling for å ha hengt ut og fordømt Israel. De har tvert imot legitimert Israels svar ved å anerkjenne at det var 7. oktober som var utløsende.

Med angrepet 7. oktober fikk Israel det påskuddet det trengte til å innlede et nytt kapittel i den etniske rensingen av palestinerne. Israel presenterer krigføringen som et nødvendig selvforsvar mot Hamas. Vestlige mainstream-medier og makthavere har langt på vei akseptert dette diskursive rammeverket. Gjennom ordvalg, vinkling, fokus og bortforklaringer som tjener okkupasjonsmakten, har de skapt et klima som understøtter det pågående folkemordet.

7. oktober var bare et påskudd, ifølge imamene. De vil vi skal overse angrepets fundamentale karakter. De vil vi skal overse at Hamas-lederne sa at dette bare var begynnelsen.

Vi ser de første eksempler på at islamske ledere krever å definere ikke bare sin tro, men også fremstillingen av kriger de selv innleder som er religiøst-apokalyptiske og folkemorderiske. De er krenket over å bli fremstilt som angripere.

Vi så den offensive holdningen demonstrert på Linderud skole da en elev ikke ville ta rektor i hånden. Den responsen vi så, var langt mer sofistikert/artikulert enn det vi er vant med fra en ny muslimsk middelklasse som kjenner kodene i det norske samfunnet.

Sofistikert retorikk og militant islamistisk tenkemåte: Hvis andre skal få definere sin egen identitet, så hvorfor ikke muslimer også? Det spørsmålet har ikke den etablerte identitetspolitikken noe svar på. De har ikke tenkt seg muligheten for at det kommer noen som ikke nøyer seg med litt, men krever hele hånda.

Imamene er like totalitære i sitt svar til Israel, jødene og Vesten: Det finnes bare den dikotomien de definerer: Mellom okkupant og okkupert. Alle andre forklaringer er ugyldige.

Men er ikke dét det samme som NTB og NRK har hamret inn konsekvent i flere år? Retningslinjene pålegger dem å bruke ordet «okkupert» hver gang de nevner Vestbredden, Gaza eller Jerusalem.

Er det noen her som møter seg selv i døra?

Den muligheten burde de tenkt seg, men de har beveget seg så langt ut at det er vanskelig å snu.

Å beseire den jødiske staten er noe venstresiden har lekt med helt siden 1960-tallet. Nå føler de at det er innen rekkevidde. Espen Barth Eide snakker om de umenneskelige lidelsene på Gaza-stripen. NRK kjører på med det ene innslaget etter det andre. Yama Wolasmal driver ikke journalistikk, men krig. Han intervjuet søndag en av de gamle lederne av bosetterbevegelsen, Daniella Weiss, som mener hele Israel tilhører dem og tror på bibelske løfter som omfatter deler av Syria og Irak. Var det noen som sa «from the river to the sea»? Vi er tilbake til Ariel Sharons tid, da anklager om Stor-Israel ble flittig brukt. At det i dag brukes i folkemorderisk hensikt, vil ikke Wolasmal tematisere. (I Politisk kvarter fredag unnlot AUFs Astrid Hoem å svare på om AUF-ere kunne gå under dette slagordet. Hun fikk utfordringen fra UH og FpU, ikke programleder Lilla Sølhusvik, som lot henne slippe.) Hensikten med å intervjue Weiss er klar: Wolasmal vil hisse opp norske seere. Først har vi sett lidelsene i Gaza, så kommer en av bosetterne, som ikke bryr seg om hvilken virkning hennes ord har i utlandet, og deretter drar NRK frem Smotrich og Ben-Gvir, to høyreorienterte statsråder som sier ting deres motstandere kan bruke.

Men de som bruker det høyreorienterte kortet uhemmet, forestiller seg at de aldri kan bli stilt til ansvar. De tror at trusselen kun kommer fra høyre og at de kan bruke disse menneskene akkurat som de vil.

Men imamene viser at de kan bli overrasket fra venstre: Der dukker det opp islamister som overhodet ikke er innstilt på eller interessert i dialog.

Norske jøder forstår dette. Derfor er det betydningsfullt at nåværende leder av Det Mosaiske Trossamfund, Ronen Bahar, og fire av hans forgjengere i et tilsvar uttrykker sin bestyrtelse og forferdelse over imamenes budskap. De fem forstår godt hva kronikken betyr: Dialogen er i dyp krise.

Den religiøse dialogen er død.

DMT har deltatt i dialog i 27 år:

Vi må bare konstatere at med denne kronikken er dialogen med muslimene åpenbart i dyp krise.

Kronikken er demoniserende mot Israel, fremmer tvilsomme og uriktige påstander om historien i Midtøsten og svartmaler livet i Israel. Det påstås uriktige ting om formålet med krigen mot Hamas, og det fremmes konspirasjonsteorier om veien videre. En jødisk ekstremistgruppe som i verden teller 1000 mennesker, trekkes inn som alibi.

De fem er sjokkert over fremstillingen av Israel. De sier at de selv har tilhørt den liberale siden som vil ha dialog og tror på fred. Men hvordan skal det være mulig når muslimene krever at jødene skal ta avstand fra seg selv? For det er dét deres ord betyr.

Imamene krever at Israel skal miste sin rett til å forsvare seg. Men er det ikke det samme Espen Barth Eide, mediene og ekspertene gjør? De krever aldri at Hamas skal overgi seg. I så fall ville de palestinske sivilbefolkningen kunne oppnå trygghet. Da kunne hjelpen begynt. En våpenhvile uten kapitulasjon vil være en seier for Hamas. Da vil de kunne ta tiden til hjelp og begynne gjenoppbyggingen av tunnelene og våpendepotene.

Israel har sagt: Aldri mer! Vesten som sa «Aldri mer!» etter 1945, mener ikke dette lenger. Kun den sivilisatoriske del av verden mener det. De andre er på barbariets side.

For Hamas står for barbari.

Sunni-islams fremste læresete, Al Ahsar, erklærte aldri IS for kjettere. Kronikken til de to imamene drar i samme retning. Det er ingen avstandtagen til eller fordømmelse av Hamas. Heller en apologi.

For bare noen få år siden var IS noe som skremte oss ved sin grusomhet. Det skremte oss ekstra sterkt fordi tusenvis av muslimer i Vesten dro til Syria for å delta i oppbyggingen av kalifatet.

Likevel gikk tidligere statsråder og medier i forbønn for dem da IS var slått: Familiene måtte få komme «hjem».

Ti år senere står medier og politikere klar til å forsvare Hamas og kritisere Israel.

Det er Israel som er grusom.

På dette punkt er de fem jødiske lederne modige. De tør å si sannheten:

Kronikkens omtale av det hele gir inntrykk av at norske muslimer flest støtter Hamas med dets ideologi, mål og midler. Det er en skremmende tanke som stemmer dårlig med vår egen erfaring, og som vi ikke får oss til å tro.

Det sitter langt inne. Men de jødiske lederne må ta det inn over seg, for de er klar over at imamenes ord får direkte konsekvenser for deres egen trygghet.

Vi vet ikke hva alle de som roper «Khaybar, Khaybar, ya Yahud» eller «død over jøder» eller «Palestina fra elven til havet» tenker. Men vi opplever trusler, mobbing og trakassering som tyder på at en god andel faktisk mener at alle jøder bør drepes og at Israel skal utslettes. Vi må forholde oss til den realitet vi opplever. Jødiske nordmenn har grunn til å anta at dehumaniserende slagord uten innsigelser gir påskudd til hatefulle ord og handlinger.

Men ingen gjentar slagord og ideologi i samme grad som mediene. Det er de som har dratt i gang en voldsom kampanje mot Israel. De når ikke så mange som de tror. Det virker som om flokken som lar seg mobilisere er på venstresiden. Det er særlig blant muslimene at medienes Israel-hat har slått godt an. De kjenner det igjen og føler en bekreftende støtte.

Muslimer i Norden kan offentlig trakassere og ønske livet av jøder uten at det får konsekvenser. I Danmark jobber mange av dem i det offentlige. Ingen reaksjon kommer ovenfra. Norske medier kunne skrevet om det og advart hverandre og politikerne: Ord har konsekvenser! Var det ikke det de sa? Men ikke når det gjelder dem selv.

Det er denne retningen jøder over hele verden ser, og der hvor det ikke finnes en motkraft, begynner sanden å renne i timeglasset. Mange jøder har et indre timeglass. Når det er tømt, bryter de opp. De har ikke tenkt å sitte og vente på at noe skjer. Ikke denne gangen.

Tegnene i Vest-Europa er altfor tydelige til at jøder ikke skal se den historiske parallellen. 80 år etter Holocaust er jøder igjen truet i hverdagen, på skoler og arbeidsplasser, på offentlig kommunikasjon og på gaten. Mediene i det mest humane samfunn i verdenshistorien er mot dem.

NRK og NTB har hamret om alle drepte i Gaza, men de skriver ikke om hatet mot jøder som sosiale medier er fulle av.

Noen aviser har laget historier om familien som trues her fordi datteren har tjenestegjort i IDF. Men de spør ikke hvor hatet kommer fra. Det kommer fra islam og fra mediene selv.

Mediene har inngått en djevelpakt med islam, og ondskapen er bare i første fase.

Det er likevel noen lyspunkt: Mange har dratt kjensel på det vi ser utspille seg; de har våknet.

Vi må bli flere. For jødenes og vår egen fremtids skyld.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!

Kjøp Jean Amérys bok!