En molbo er opprinnelig en person fra Mols på Jylland, men er med tiden blitt et generelt uttrykk for nedsettende omtale av folk som regnes som dumme og mentalt innskrenkede.

Utviklingen de senere tiår har vist at det ikke er Danmark som er molboenes kjerneområde. Norge er blitt selve utstillingsvinduet for molbopolitikk.

Det kan ikke være andre enn politiske molboer som finner på å bruke en milliard kroner til å sponse jungeleiere i Indonesia og Brasil for at de skal sørge for gode livsvilkår for sjeldne insekter – samtidig som hundretusener av norske nordmenn lever så usselt at de ikke alltid har mat på bordet, men er prisgitt gaver fra private velgjørere for å overleve.

Det kan ikke være andre enn rendyrkede politiske molboer som sørger for at bensinprisen i oljelandet Norge er fem-seks kroner høyere enn nabolandet Sverige, som ikke utvinner en eneste liter olje, men må kjøpe alt drivstoff utenfra.

Og ikke nok med det: Grunnlaget for norsk oljepolitikk er at ressursene i havets undergrunn er hele folkets eiendom. Det bilkjørende folket må likevel kjøpe tilbake sitt eget drivstoff til en pris som er langt høyere enn det svenskene må betale. Den stadig mer griske staten nøyer seg ikke med å innkassere 78 prosent av olje- og gassproduserende selskapers overskudd. Den legger i tillegg Europas høyeste avgifter på den prisen som oljeressursenes eiere må betale ved pumpene.

Så godt som all norsk elkraft produseres av kraftverk i offentlig eie. En kw-time koster i snitt 12 øre å tilvirke, opplyste Aftenposten fredag. Legger vi til ytterligere 12 øre til distribusjon, vil alle kostnader være dekket. Likevel har dem som molbofolket har valgt til å representere seg, sørget for at prisen er det mangedobbelte. Det er ikke Mols som er molbopolitikkens episenter, men Oslo.

Blodpris på drivstoff stimulerer nordmenns handel i Sverige. Bensinstasjonen på Storlien har 98 prosent trønderske kunder. Og når de først er øst for grensen, handler de også matvarer langt billigere enn hjemme. Systembolagets svært lavere priser enn på Polet, stimulerer også svenskehandelen – for ikke å snakke om sigaretter til halv pris.

Under pandemien tørket handelslekkasjen inn. Butikker i grensenære områder fra Trøndelag til Halden styrket bemanningen med i alt flere tusen medarbeidere. Nå sørger svenskehandelen for at arbeidsplasser går tapt og norsk landbruk mister avsetning.

Hvis det ikke hadde vært molboer som styrte landet, kunne avgifter på drivstoff, alkohol og tobakk vært nedjustert til svensk nivå. Da ville svenskehandelens forlokkende priser blitt borte. Økt volum ville for statens del ha kompensert lavere avgifter. Smuglingen ville avtatt. Også norskprodusert mat ville fått større avsetning. Det norske samfunn ville fått en vinn-vinn-situasjon: Folket ville ha vunnet – og staten begunstiget.

Det er ikke bare folk i samfunnets folkevalgte styringsorganer som opptrer som molboer. De som har valgt dem, gjør det også. Mentalt oppegående mennesker må da forstå at med partier som Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i førersetet, blir det ingen forandring hvor fornuft og klokskap avløser enfoldighetens tankesammensurium.

Når folk klager på følgene av et vanvittig system for prisfastsetting av strøm, bør de tenke over hvem de har valgt til å representere seg og som har vedtatt vanviddet. Før bilistene gir fritt utløp for frustrert sinne over bensinpriser og alle avgifter som gjør det dyrt å leve, bør de se seg selv i speilet og spørre hvem som har valgt de ansvarlige.

Folk som lar seg representere i folkevalgte organer av plageånder i stedet for velgjørere, har bare seg selv å takke.

Det er ikke bare politikere som ter seg som molboer. Deres velgere gjør det også.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»