Utsikt til kullkraft­verket Uniper Scholven og et raffineri tilhørende BP fra et bolig­område i Gelsen­kirchen den 2. oktober 2023. Foto: Martin Meissner / AP / NTB.

Den føderale tyske energi­myndigheten Bundes­netz­agentur nedlegger veto mot å stenge kull­kraft­verkene i Tyskland innen 2030, slik den tyske koalisjons­regjeringen tar sikte på.

Bakgrunnen for vetoet er at kull­kraft­verkene vil behøves for å sikre det tyske strøm­nettets stabilitet også etter den tiden, opplyser en talsperson for etaten til Die Welt.

Bundesnetzagentur krever i første omgang at kull­kraft­verkene må fortsette driften minst til 31. mars 2031, skriver den tyske avisen, som omtaler etatens beslutning som en mistillits­erklæring til Tysklands klima- og økonomi­minister Robert Habeck.

Etatens talsperson sier at kull­kraft­verkene gir nødvendig reserve- og balansekraft fordi sol- og vindkraften alene ikke kan garantere at etterspørselen etter strøm blir konstant dekket. Kraft­verkene er derfor «systemisk relevante», heter det hos Bundes­netz­agentur.

Etatens fremgangsmåte reiser spørsmål om hvorvidt regjeringens ambisiøse planer om utfasing av både kjerne­kraften og kull­kraften nå blir utvannet, skriver Die Welt.

I bransjen oppfattes den nye slutt­datoen 31. mars 2031 som nokså vilkårlig valgt med sikte på ikke å si rett ut at driften vil fortsette mye lenger.

Habecks plan for balanse- og reserve­kraft til det tyske strømnettet består i å bygge 40 gass­kraft­verk som skal gå på hydrogen innen 2030, slik at disse kraft­verkene kan levere ren ekstra strøm når det trengs mer enn sol- og vind­kraften kan yte.

Men byggingen av de hydrogen­drevne kraftverkene, som formodentlig skal gå på hydrogen produsert med sol- og vindkraft, er ikke kommet i gang, og med en forventet byggetid på fem-seks år har ikke regjeringen stort mer enn tiden og veien med tanke på at 2024 står for døren. Og Bundes­netz­agentur har altså ingen tro på at tidsskjemaet holder.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!