Ny forskning viser at natteravner er mer utsatt for å utvikle en vanlig hjertesykdom enn morgenfugler.

Aterosklerose, åreforkalkning og innsnevring av blodårene, som kan føre til angina, blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag, er nesten dobbelt så vanlig hos de som sitter lenge oppe, viser en studie fra Göteborgs universitet som er publisert i tidsskriftet Sleep Medicine.

Mens tidligere forskning har vist at de som er sent oppe, risikerer å få hjerte- og karsykdommer, skal denne studien være den første som har undersøkt hvordan døgnrytmen, en persons biologiske 24-timers klokke, spesifikt påvirker hjertets blodårer.

Av studiens 771 deltakere mellom 50 og 64 år beskrev 144 seg selv som «ekstreme morgentyper» og 128 som ekstreme «kveldstyper».

22.2 prosent av morgenfuglene hadde uttalt arterieforkalkning, og det var gruppen med best resultat. Gruppen med «ekstreme kveldstyper» hadde den høyeste forekomsten av alvorlig åreforkalkning, med et resultat på 40.6 prosent.

De tre andre gruppene: morgentype til en viss grad, verken morgen- eller kveldstype og kveldstype til en viss grad – lå midt imellom.

– Resultatene våre indikerer at den ekstreme kveldskronotypen ikke bare kan være knyttet til dårligere kardiovaskulær helse generelt, men også mer spesifikt til forkalkning av kransarteriene og til prosessen som fører til forkalkning av arteriene, sier studieforfatter Mio Kobayashi Frisk.