Arina Aamir taler under en markering av Pakistans uavhengighetsdag i Oslo den 14. august 2023. Stillbilde: Despardes TV / YouTube.

Prisen for årets selvmotsigelse går til Høyres Arina Aamir, som denne gangen forsøker å forklare hvorfor innvandrerungdom blir kriminelle og samtidig levere en løsning på problemet, men ender med å gjøre samme feil hun anklager andre for å gjøre.

For hun kan ikke si rett ut at det er kulturen som er problemet, enda hun sier nettopp det, indirekte.

Aamir står i en spagat som krever anatomien til en blekksprut, men det ser ikke ut til å gå opp for henne selv.

Aamirs debattartikkel i VG starter tårevått: «De unge, kriminelle guttene jeg kjenner til, er ikke onde. De har det vanskelig.» Det sier hun før hun anklager politikere for å late som å bry seg. «Disse guttene trenger ikke politikere som snakker om hvor sårbare de er.» Ok, Aamir, men er det ikke nettopp det du gjør? La oss dykke ned i teksten din:

86 prosent av kriminelle gjengangerne har innvandrerbakgrunn, men de fleste er født og oppvokst i Norge.

4 av 10 av dem bor med en forelder, ofte mor – og i snitt har de 4,4 søsken.

Å være født og oppvokst i Norge er ikke synonymt med å være norsk i noen som helst sammenheng, annet enn å besitte norsk pass. Sannheten er at flere skoler på østkanten i Oslo har en majoritet av minoritetsspråklige elever, hvor på en elev fra Stovner sa at det var nok å «kjenne til» norsk kultur. Ergo, å være født og oppvokst i Norge betyr lite i disse dager. Husk at vi har «nordmenn» fra Gaza som kommer «hjem» til et land de aldri har vært i før. Forstå det den som kan.

Videre er det meg underlig at mor bor alene med 5,4 barn. Hva kommer dette av? Hvor er barnebidraget fra far? Hvor er far? Det hele får varsellampene til å blinke. I 2011 gikk politiet til aksjon mot flere somaliske barnefamilier for grovt trygdebedrageri. 100 somaliske kvinner fikk barn med «eksmannen», og hver av familiene var mistenkt for å ha svindlet staten for 800 000 kroner ved å late som moren var aleneforsørger.

– De fleste som mistenkes for å svindle til seg aleneforsørgertillegg er somaliere, sa NAV den gangen.

Er det så annerledes i dag?

I sommer ble det publisert en forskningsartikkel som viste at halvparten av de 186 familiene i undersøkelsen mottok fire eller fem ulike stønader.

Innvandrerfamilier mottar mange stønader

Hvor blir det av disse pengene? Jo, de finner i stor grad veien til deres hjemland. I 2016 ble det sendt 338 627 397 kroner, 338 millioner og 627 tusen og 397 kroner, til Somalia fra Norge. Nei, ikke staten, men private overføringer fra «nordmenn.» I 2017 var det oppe i 503 442 226 kroner, 503 millioner 442 tusen og 226 kroner.

Pengeskandalen: En halv milliard overført til Somalia av privatpersoner – i 2017

Over en halv milliard, der altså, men ifølge Aamir er det udugelige mødre og NAV-kontoret som raner disse unge guttene for barndommen, og dermed gjør dem kriminelle.

For det er ikke lett å være eldst i søskenflokken på fire. Bo trangt i en leilighet med en mor som ikke kan norsk.

Det er ikke lett å være et barn, men ikke egentlig ha en barndom.

En som burde spilt fotball, hengt med venner, og gruet seg til matteprøven.

I stedet må du grue deg til å dra på NAV-kontoret med moren din, så hun kan redde sosialhjelpen hun står i fare for å miste.

Det er ikke enkelt å stå alene mot systemet som 13-åring. Mot et system du føler at ikke bryr seg om deg.

Eller å være familiens overhode når du er et barn. Mamma er syk, hun er lei, og hun er sliten. Hun orker ikke mer, og hun klarer ikke mer.

«Mamma orker ikke mer», sier Aamir og forsøker seg på en gråtkvalt Redd Barna-reklame gjennom å appellere til mammahjertet. Det er synd i disse barna, sier hun indirekte, selv om hun innledningsvis ville ha seg frabedt at politikere, som hun selv er, snakker om kriminell innvandrerungdom, som skyter, knivstikker og voldtar, som «sårbare».

Det er du som har ansvar for familien, for mamma, for deg selv og for søsknene dine. Du har ikke tid til å være på skolen. Økonomien hjemme går ikke opp.

Og vipps, så var vi inne i det kulturelle kaninhullet. Mamma bor ikke sammen med pappa fordi mamma og pappa vil ha maks ut av sosialsystemet, så sender de pengene til familie i hjemlandet, mens deres 5,4 barn lider økonomisk som følge av det. De skal ikke ta ansvar for egne barn. Merkelig nok er det lite av de kriminelle jentene, som ikles hijab og holdes innendørs, som er ute og raner, skyter, knivstikker og voldtar, men det er vel fordi de ikke er familiens «overhode» da? For det er eksplisitt guttene vi snakker om her:

For at vi skal kunne endre på den negative trenden, må vi sette oss i disse guttenes posisjon. Vi må se utfordringene med deres øyne.

Vi må se «utfordringen» for hva den er, Aamir, og den er åpenbart kulturell. Det du beskriver her er unorsk. Samtidig krever du at samfunnet skal se dem og ivareta dem, men ikke mamma og pappa.

Det de trenger er et samfunn som faktisk ser dem og ivaretar dem.

De trenger at foreldrene ser dem og ivaretar dem. Alt starter hjemme. Men det er egentlig ikke å bli sett som er Aamirs løsning på problemet, det er mer penger. Vi skal betale ungdom for å ikke bli kriminelle, skjønner du.

Da hjelper det kanskje litt med en fritidsklubb, men det hjelper mye å få penger til å spille fotball, så det er mulig å tenke på noe annet, fokusere på å utvikle talentet sitt, og føle at man mestrer noe.

Det hjelper kanskje litt med gratis skolemat, men det hjelper mye å ha lærere og rådgivere på skolen som ser deg og potensiale i deg.

Som fokuserer på det du kan, fremfor alt du ikke kan. Slik at også du føler at du er verdt noe.

Det hjelper kanskje litt å slippe eksamen, men hjelper mye å slippe å måtte krangle med NAV hele tiden, og heller få mulighet til å få seg en sommerjobb eller deltidsjobb slik at man kan tjene noen penger.

Hvordan 13-åringen skal slutte å krangle med NAV så mamma ikke mister sosialhjelpen, ved å få seg en sommerjobb uten at mamma lærer norsk, får vi ikke noe svar på. Det starter kanskje der? At mamma og pappa lærer norsk, forholder seg til norske verdier, lover og regler, og opparbeider seg kompetanse? At de kan være gode forbilder?

Isteden ser vi at de få menneskene som setter krav til innvandrerungdom her til lands, slik som rektoren ved Linderud skole i Oslo, som forsøkte å irettesette en elev som ikke ville håndhilse, anklages for rasisme og diskriminering. En norsk skikk vi bruker i arbeidslivet og generelt i samfunnet her i landet.

Det hjelper også mye å ha ansvarlige voksne i livet sitt. Som stiller krav til deg, som ser deg og som bryr seg.

Åpenbart ikke. Det er med det sosiale livet som innsats, faktisk. Plutselig er du rasist og like smittsom som pesten i sosiale sammenhenger, i arbeidsmarkedet og ellers. Hvem vil vel hanskes med det?

Alt er ikke alltid så enkelt som noen politikere skal ha det til. Vi må sette oss i disse guttenes situasjon først, og deretter komme med tiltakene.

Disse guttene trenger at vi bryr oss, og gjør noe med det. Tomme ord har de hørt nok av.

Det er ikke så enkelt som politikere skal ha det til, fordi politikere ikke vil vedkjenne seg hva problemet kommer av. Ei heller du, Aamir, som leverer en så selvmotsigende ordsalat, dynket i følelser, at du ender opp med å gjøre akkurat det samme som dine kollegaer: Levere tomme ord vi alle har hørt nok av.

Vi trenger at du setter halen på grisen, men det krever noe av deg. Akkurat som å integrere seg krever noe av mamma og pappa. Det er faktisk deres jobb, ikke vår.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.