I to år har det i EU blitt forhandlet om nye regler for energieffektivisering av boliger. Målet er det samme som i Norge: Vi skal ha et nullutslippssamfunn i 2050. Nå er det fryktede EU-direktivet vedtatt.

Document har skrevet om denne betente saken tidligere. Det var anslått at boligeiere kunne bli møtt med krav som ville koste opp mot 1,5 millioner kroner for en eneste bolig.

EUs nye utslippskrav kan bli rådyrt for norske boligeiere

Direktivet – som er EUs lover – har det klingende navnet bygningsenergidirektivet, ofte forkortet EPBD (Energy Performance of Buildings Directive). I mars ble direktivet vedtatt i EU-parlamentet. 7. desember ble regelverket ferdigforhandlet i EU, og tidlig 2024 skal prosessen fullføres.

Carsten Henrik Pihl er forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne. Han har i to år fulgt denne saken. Det er noen gode nyheter ifølge Pihl, for vedtaket ble vesentlig bedre enn de forslagene som har ligget på bordet.

Huseierne summerer opp det som er vedtatt på sin hjemmeside.

• Det skal kuttes 16 prosent av energiforbruket i boliger til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020. 
• I 2035 skal man ha passert 20-22 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med 2020-nivået. 
• Halvpartene av kuttene skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv i dag 
• Landene må ha gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger 
• Fritidsboliger, verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt 

Norge som EØS-medlem følger som kjent alt EU kommanderer til punkt og prikke. Dette betyr at alle norske boligeiere må forberede seg på at man må energieffektivisere på en eller annen måte frem mot 2050.

De gode nyhetene er at EU tillater litt mer fleksibilitet, som fører til at staten må bidra med støtteordninger for å få boligeierne med «på laget».

Dette er ikke det alle vil oppfatte som en «god nyhet», siden boligeiere selv betaler de skattemidlene som staten vil returnere via støtteordninger på smulenivå. I praksis blir boligeierne flådd uansett, selv om deler av prosessen med å flå dem blir forsøkt skjult.

Huseierne har foreslått tiltak som skulle gjøre situasjonen enklere for boligeierne, men heller ikke disse forslagene angriper sykdommen. Det hele fremstår som et forsøk på å sminke på symptomene, som f.eks:

• Momsfritak for isolasjon og nye vinduer til forbrukere.
• Panteordning ved utskifting av gamle vinduer.
• Skattefradrag for håndverkertjenester til energieffektivisering etter mønster fra det svenske ROT-fradraget.
• Distriktspakke med hjelp fra Husbanken, med miljølån til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet.
• Direkte støtte til kjent og velprøvd teknologi for energieffektivisering med en årlig ramme på minimum 1 milliard kroner

En støtteordning for energieffektivisering på 1 milliard kroner høres flott ut, men vil bare dekke kostnadene for rundt 1000 boliger, en dråpe i havet.

Et annet idiotisk løsningsforslag er de såkalte miljølånene fra Husbanken. Hvor mange har egentlig lyst til å øke gjelden i dagens situasjon, med strømpriskrise, inflasjon og høye renter?

Momsfritak høres også fint ut. Men trolig vil momsfritaket som reduserer kostnaden med 20 prosent kjapt spises opp av prisøkninger som følge av den store etterspørselen direktivet vil føre til, som vil ramme hele EU samtidig.

Finansbransjen har sine ESG-plattformer, og følger lydig opp kravene fra klimamafiaen, faktisk velger de å forsterke problemene for boligeiere.

De fleste norske banker har satt egne krav om «grønne porteføljer», skriver Huseierne.

Det betyr at de vil bare låne ut til boliger med energiklasse A og B, eller «straffe» de med dårligere energiklasse. Når dette innføres for fullt er uvisst, men mange banker har delmål om å ha for eksempel 55 prosent av porteføljen grønn til 2030, og så alt til 2050.

Boligeierne vil dermed møte energieffektiviseringskrav også fra bankene sine.

Selv Huseierne, som egentlig er en interesseorganisasjon for boligeierne, har delvis falt over på motpartens banehalvdel, noe det de selv skriver viser.

Vi må gjøre tiltak i boligene som gjør at vi bruker mindre energi på en smartere måte. Selv med gode støtteordninger så vil det medføre kostnader for hver enkelt boligeier.

Her burde Huseierne ha brukt andre ord. Vi må ikke, vi tvinges. Det eneste Huseierne jobber for er at de som raner oss skal returnere noen få prosenter av midlene de har stjålet.

Dessuten: Hva hjelper det oss egentlig hvis vi reduserer energibruken med 50 prosent, når prisen på energi mangedobles på grunn av en forbrukerfiendtlig energipolitikk? Det eneste boligeierne belønnes med, er kostnader i millionklassen.

Dette er dog kanskje det beste man kan håpe å oppnå når en samlet politikerklasse er hypnotiserte EU-tilhengere som er indoktrinert i den utopiske drømmen om «det grønne skiftet».

Man minnes nok en gang Sigbjørn Obstfelder og hans dikt Jeg ser fra 1893. Diktet avsluttes slik:

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.