Undertegnede oppholder seg for tiden på Spanias solkyst, og det er det også mange båtflyktninger fra Afrika som gjør.
I Torrevieja ser du dem på promenaden foran strendene. De har med seg forskjellige billige ting, alt fra små suvenirer til klær og sko, som de står og selger på bulevarden.
Det gjør de uten lisens, og derfor ulovlig. Ikke bare har de tatt seg inn i landet på ulovlig vis, de fortsetter altså i det samme sporet for å spe på inntektene sine.
Politiet er stadig vekk på utkikk etter dem, og når de kommer, så forsvinner lykkejegerne raskere enn du klarer å blunke. Så fort politiet er borte, så er tilbake med sine produkter igjen.
Jeg vet ikke hvor de får tak i varene sine, men billig rask er det, som de selger så dyrt som mulig.
Uten unntak så er disse herrene, for det er kun snakk om menn – unge menn – veldig hyggelige når du snakker med dem. De er svært flinke til å skape sympati for seg selv og sin families situasjon, og det hele ender med at folk gir litt ekstra for å hjelpe dem.
Jeg kjøpte ingenting, men la merke til hvor organisert det hele virket.
I Benidorm ble jeg og min kone derimot utsatt for en svært så dyktig svindler.
Han kom bort til oss på et sted hvor det ikke var noen andre, og overøste oss med positivitet og ros av min kone. Han fortalte meg hvor heldig jeg var som hadde slik en vakker kone, og at vi begge var velsignet.
Min kone falt selvsagt for denne rosen, og jeg kunne dermed ikke be båtflyktningen om å skygge banen. Han fortalte at han kom fra Tanzania, og at han gjerne ville gi oss noen suvenirer gratis. Jeg mente selvsagt at det ikke var nødvendig, men før vi visste ordet av det så hadde han tredd på oss noen armbånd rundt håndleddene våre.
Jeg var forbauset over hvor kjapt han klarte å gjøre dette.
Jeg tilbød meg så å gi ham et par euro for juggelet sitt, men han insisterte på at dette var «gaver fra hans hjerte».
I det vi tok farvel og skulle til å gå, så sa han imidlertid at vi kanskje kunne gi noe til hans familie, om ikke til ham selv. Som en gave fra oss tilbake til dem, for å vise at vi også hadde gode hjerter.
Jeg skjønte jo hvor dette bar, men min kone ville at vi skulle gi ham 10 euro. Motvillig dro jeg opp en tier, men svindleren spurte så om vi ikke kunne gi 20 euro.
Det sa jeg nei til, hvoretter han lynraskt snappet armbåndene av oss, og tok med seg 10 euro seddelen og satte av gårde.
Alt gikk så fort at jeg kunne ikke annet enn å bli imponert av hans svindel-kunnskaper.
Min første tanke var å sette etter ham og forlange å få pengene tilbake, men min kone stoppet meg.
Jeg klarte da ikke å la være å rope ut min frustrasjon til fyren, som snudde seg rundt og ropte tilbake;
– You white piece of stupid shit! Burn in hell!
Jeg lar være å oversette utsagnet til norsk, da det jo er lite sympatisk og heller lite dannet, vil jeg si.
Mannen fra Tanzania, som hadde kommet som båtflyktning til Spania, fortsatte videre innover i byen. Jeg så ham igjen senere på dagen, og vurderte igjen å konfrontere ham. Men så kom jeg til å tenke på at jeg er ingen ung mann lenger, og han var garantert ikke alene. Dessuten var han en stor mann, og jeg hadde neppe hatt noe å stille opp fysisk mot ham.
Jeg stoppet i stedet noen politifolk, og fortalte dem om episoden. De kunne bare unnskylde hele episoden, og fortalte meg at båtflyktninger utgjør et stort problem på turiststedene i Spania.
De fortalte at båtflyktninger til Spania får gratis mat, klær, hus, og advokathjelp. Men de får ingen større summer i rene penger. Derfor vil mange av flyktningene videre til Tyskland, og noen derfra til Norge, som jo er selveste honning krukka for en som ønsker seg sosiale ytelser helt gratis.
Totalt har det kommet 16 174 flyktninger og andre migranter på irregulært vis, via hav og land, til Spania i årets syv første måneder.
Veldig mange av dem fortsetter altså tilværelsen i Spania på ulovlig vis.
Madrid har satt av 10 millioner euro til gratis husvære for flyktningene, mens fotballklubben Real Madrid, har lagt til en million euro og mulighet for å bruke noen av deres fasiliteter.
Man er fristet til å tenke at mange av båtflyktningene har tatt den farlige turen til Spania med tanke på å utnytte mennesker og system, for sin egen vinnings del, mer enn for et reelt beskyttelsesbehov.
For noen vil det sikkert høres ut som forhåndsdømming, for andre mer som en bekreftelse, men da jeg spurte den sorte herremannen som stjal mine 10 euro om han var kristen, siden de fleste i Tanzania er kristne, så svarte han;
– Nei, jeg tilhører islam. Allah er stor.
Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»