Regjeringspartiene og SV er enige om en budsjettavtale som blant annet øker minstesatser for en rekke trygdeordninger og innfører gratis SFO for tredje trinn. Bistandsbudsjettet øker kraftig.

Som vanlig når et forslag til statsbudsjett legges frem, så kommer kritikken fra alle kanter.

Her er noen av de viktigspte punktene i statsbudsjettet, referert av NTB.

* Skatter og avgifter øker med 1,3 milliarder kroner

* Barnetrygden for barn over 6 år økes med 2400 kroner i året (1,9 mrd. kroner)

* Det innføres gratis halvdagsplass på SFO for tredje trinn (880 mill. kroner)

* Studiestøtten økes med 10 prosent fra 1. august 2024. (277 mill. kroner)

* Rekrutteringstilskudd til Helse nord (200 mill. kroner)

* Grønn omstilling (Forskjellige satsinger på omtrent 4 mrd. kroner)

* Frivillig skogvern. (449 mill. kroner)

* Økt låneramme i Husbanken på 5 mrd. kroner.

Forliket mellom Ap, Sp og SV innebærer at utgiftene totalt reduseres med 151 millioner kroner, mens det er gjort omprioriteringer tilsvarende 22 milliarder kroner.

Mye misnøye

MDG mener budsjettet ikke var verdt å vente på, siden regjeringen og SV ikke gjør nok i klima- og naturpolitikken.

– SV har dessverre ikke fått til noe for å omstille oljenæringen, Norges mest forurensende industri. Det er heller ingen store grep her som gjør det enklere og billigere for folk å leve miljøvennlig, skriver MDG.

NHO er misfornøyde med at regjeringen øker arbeidsgiveravgiften.

– Alle de tre partiene som forhandler om budsjettet, har sagt at de er imot den økte arbeidsgiveravgiften, som rammer svært mange bedrifter. Allikevel økes bedriftenes kostnader knyttet til denne avgiften neste år. Dette må regjeringen løse i budsjettrevisjonen til våren, sier administrerende NHO-direktør Ole Erik Almlid i en pressemelding.

Høyre kritiserer budsjettet fordi det ikke prioriterer vanlige folks hverdagsøkonomi.

– Regjeringen gjør ikke hverdagen enklere for folk og tar ikke ansvar for fremtiden. Budsjettet gjør lite for å styrke folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden, sier Høyres nestleder Tina Bru.

Høyre er også kritisk til at regjeringen viderefører den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2022, og at siden mange av årets utgifter er dekket av engangsinntekter vil budsjettet på sikt kreve skatteøkninger.

Rødt er som vanlig misfornøyde med at slitere ikke får nok.

– Det er flere gode ting her, men forliket viser først og fremst hvor lite man får gjort med forskjellskrisen når regjeringen nekter å sende regningen til de som har tjent på økte priser, sier partileder Marie Sneve Martinussen i en pressemelding.

Frp mener budsjettet prioriterer klimatiltak, mens vanlige folk tildeles smuler,

– SV og regjeringen bruker hele 10 av 18 milliarder på klimatiltak, mens vanlige folk får smuler, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi.

Ingen virker å klage over at regjeringen og SV planlegger å bruke hele 51,7 milliarder kroner på bistand i 2024, en økning på 7,5 milliarder fra året før. Økningen i bistandsbudsjettet er på nesten 17 prosent på ett år.

Oppdatering:

Venstre klager på det de kaller kutt i bistandsbudsjettet. Årsaken er at det at det velkjente målet om å bruke en prosent av BNP på bistand ikke oppnås. Venstres nestleder Sveinung Rotevatn mener det er spesielt at regjeringspartiene og SV har blitt enige om å kutte i bistand i en periode hvorbåde Gaza og Ukraina har stort behov om hjelp.

– Det er vel å bra å styrke velferdsordninger for folk i Norge, men jeg synes faktisk et så rikt land som vårt skal ta seg råd til å gi en prosent i bistand. Det gjorde vi i alle årene med borgerlige budsjetter, sier Rotevatn.

Venstre etterlyser også langt tøffere satsning på det grønne skiftet. Kritikken rettes særlig mot Venstres samarbeidspartner i klima og bistand, SV.

– Nå nærmer klimamålet i 2030 seg med stormskritt, og SV har skuslet bort snart en hel stortingsperiode uten å ha imponerende klimaresultater å vise til.

Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»