Sosialdemokraterna i Sverige har i flere tiår sviktet med innvandringspolitikken, ifølge en intern rapport. Dette skyldes blant annet frykten for å bli assosiert med Sverigedemokraterna. I en ny rapport er partiet dypt selvkritiske.
– Jag tycker vi ska vara djupt självkritiska. Jag är kritisk både mot mig själv och mitt eget parti, sier rapportens forfatter Lawen Redar (S) til Aftonbladet.
I rapporten står det at Sverige lider av en rekke ulike problemer som truer fellesskapet i samfunnet, noe som særlig preges av framveksten at parallellsamfunn med utbredt kriminalitet, egne rettssystemer og religiøs radikalisering.
Dette har vært mulig på grunn av brist i migrasjons- og integrasjonspolitikk, står det i rapporten.
Socialdemokraterna har vel aldri hatt noen annen innvandringspolitikk enn åpne grenser og løfte om suksess i fremtiden, en politikk som ble fulgt da Fredrik Reinfeldt (M) var statsminister i åtte år (öppna era hjärtan).
– Den största samhällsförändringen under 2000-talet i Sverige är den förändrade demografin på grund av invandringen. Vi har gått från att vara ett av västvärldens mest homogena länder till ett av de mest mångfaldspräglade länderna, sier Redar, som er kulturpolitisk talsperson for S.
Rapporten skryter ikke av det Sverige har fått til, men fokuserer på feilgrepene. Blant annet skaper mangelen på et felles språk store problemer. Med 150 ulike morsmål og folk som ikke kan snakke svensk etter lang oppholdstid er et fellesskap umulig.
– Jag har mött kvinnor som befunnit sig i Sverige i 16 års tid utan att kunna prata svenska. Detta för att man inte möter myndigheter eller människor med svenska som modersmål i vardagen, som ett resultat av segregationen, sier Redar.
Hverken samfunnet eller Socialdemokraterna har tatt problemene på alvor, og de som har advart har som regel blitt utskjelt som rasister og fascister.
Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen
På spørsmål om hvorfor S ikke gjorde noe for å forhindre utviklingen mens de styrte landet, også under den såkalte flyktningkrisen, svarer Redar:
– Jag tycker att vi ska vara djupt självkritiska. Mottagandet har inte stått i paritet med de sociala-, utbildningsmässiga- och ekonomiska behoven. En redan omfattande segregation har accelererat.
– Resultatet har vi snart tio år senare. Ansvaret har inte fördelats lika mellan kommuner. Det är primärt områden som redan har en hög arbetslöshet, undermåliga utbildningsresultat och språkutmaningar som fått se en kraftig ökning av befolkning och ökad trångboddhet.
Malmö er en av disse områdene som har blitt totalt forvandlet, og i dag er etniske svensker i mindretall i byen, som nå er avhengig av flere milliarder kroner hvert år i støtte for å kunne levere de mest grunnleggende tjenester.
Allikevel er ikke Redar villig til å gi Sverigedemokraterna helt rett.
– Nej. Sverigedemokraterna har alltid var emot invandring, oavsett hur många som kommer till vårt land. Nu utmanar de internationella konventioner och våra folkrättsliga åtaganden.
Men hun innrømmer at frykten for å bli assosiert med Sverigedemokraterna har hatt betydning for at den mislykkede politikken fikk fortsette så lenge.
– Ja. När SD klev in i den nationella politiken 2010 behövde alla partier markera mot dem. Det har omöjliggjort en seriös integrationspolitik och debatt. Men det duger inte att frågan om integration främst får föras av ett extremnationalistiskt parti.
Rapporten unnlater å komme med forslag om ny politikk på området. Dette er planlagt i del to av rapporten, som skal være ferdig til våren. Redar antyder dog nokså tydelig at Sverigedemokraterna fortsatt skal utestenges fra det gode selskap.
– Jag tror att den framtida migrations- och integrationspolitiken måste präglas av två utgångspunkter. Att vårt parti enbart kan förhandla högerut med de partier som accepterar internationella konventioner, det verkar ifrågasättas av Sverigedemokraterna.
Samtidig understreker hun at i forhandlinger med partier på venstresiden så må man fokusere på antall nye som ankommer Sverige, slik at denne migrasjonen vil ha en mulighet til å lykkes.
Det vil nok komme en del reaksjoner på rapporten. En åpenbar reaksjon er at det kanskje er 15-20 år for sent å innrømme at innvandringen til Sverige har vært på et ekstremt nivå.
Andre vil reagere på at tross selvkritikk ser det nokså klart ut at S vil fortsette å fryse ut SD. Samtidig snakker man om internasjonale konvensjoner som om det er en slags hellig gral.
Men Sverige har i mange år drevet ekstremsport når det gjelder både innvandring og såkalt integrering. Det er i praksis så å si umulig å bli utvist fra landet.
Internasjonale konvensjoner kan reforhandles eller ignoreres hvis det å følge dem vil føre til at et land raseres fullstendig. Dessuten er det ingen konvensjoner som krever at man skal dele ut statsborgerskap til alle, og ikke stille noen krav til selvforsørging og egeninnsats fra de som ankommer.
Samtidig virker ikke partiet være inne på tanken om at det både kan være alt for sent, særlig siden drastiske tiltak ikke virker å være aktuelle. Dette ser vi også på borgerlig side. Den sittende regjeringen har ikke klart å redusere innvandringen i det hele tatt.
Våre politikere har omsider tillatt å bruke begrepet «svenske tilstander». Men hva hjelper dét, når absolutt ingenting gjøres for å redusere tilstrømningen? Vi opplever faktisk det stikk motsatte: I en økonomisk krise er norske myndigheter så rause mot utlendinger at ukrainske flyktninger strømmer til Norge i større grad enn Danmark, Sverige og Finland til sammen.
Samtidig har flere millioner ukrainere valgt å reise hjem til Ukraina, hvor store deler av landet faktisk befinner seg i relativ høy grad av sikkerhet.
Snart er det trolig titusenvis av flyktninger fra Gaza som skal tas imot med åpne armer.
Begrepet nordmann har mistet all mening når man kaller folk fra Gaza som aldri har besøkt Norge for «nordmenn» som endelig har kommet «hjem».
Om tyve år kommer kanskje Arbeiderpartiet med en lignende rapport om hvor feilslått innvandring og integrasjon har vært for vårt land. Det vil i så fall være langt over tyve år for sent.