For lav prioritering av digitaliseringen av politiets systemer har ført til dårligere bekjempelse av kriminalitet. Dette er vurderingen til Riksrevisjonen i ny rapport.

– Politiet har digitalisert for lite. Konsekvensen er at vi som borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet. Det er kritikkverdig at politiet ikke har gjort mer på dette området, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Riksrevisjonen presenterte tirsdag sin undersøkelse av digitaliseringen av politiet.

I rapporten skriver de at det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementets og Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer.

Vurderingen «kritikkverdig» er det midterste av Riksrevisjonens tre kritikknivåer. (NTB-Anders R. Christensen)

Politiet får kritikk for blant annet å ikke prioritere digitalisering av sentrale systemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging, avgjørende systemer for at politiet skal kunne gjøre en god jobb.

– Manglende digitalisering har store konsekvenser. Politiet sliter med høy teknologisk gjeld, høye driftskostnader, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger, skriver Riksrevisjonen.

Politiet har brukt 3,7 milliarder kroner på utviklingen av nye IT-systemer i perioden 2014 til 2022. Moderniseringen har allikevel ikke vært god nok.

– De har bygd nye løsninger på toppen av gammel infrastruktur. Det er ikke bærekraftig over tid fordi driftskostnadene stiger og nytteverdien synker.

– For dårlig

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen sier dette er for dårlig.

– Styringen har vært for dårlig. Både Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har vært lite langsiktige i sine prioriteringer. De har heller ikke forstått hva teknologi betyr for politiets oppgaveløsning. Dette må departementet ta tak i.

Riksrevisjonen anbefaler at beredskapsdepartementet legger til rette for langsiktighet i styringen, og at de legger til rette for for at Politidirektoratet følger opp bruken av ny teknologi og nye utviklingsmetoder i digitaliseringen av sin virksomhet.

I fjor var det Forsvaret som ble sterkt kritisert av Riksrevisjonen, som slaktet Forsvarets informasjons­systemer.

Riksrevisjonen fant da svakheter i Forsvarets kommunikasjonssystemer som kan få store konsekvenser for rikets sikkerhet.

Rapporten tar for seg informasjonssystemene Forsvaret bruker i operasjoner.

I konklusjonen henter Riksrevisjonen fram sin sterkeste kritikkform – nemlig «svært alvorlig». Sist gang denne ble tatt i bruk, var i 2019.

– Bakgrunnen for Riksrevisjonens sterke kritikk er at svakhetene vi avdekker, kan få store konsekvenser for rikets sikkerhet, sa riksrevisor Schjøtt-Pedersen i oktober 2022. .

Riksrevisjonen slakter Forsvarets informasjons­systemer

I en epost til NTB skriver avdelingsdirektør Roger Bjerke i styringsavdelingen i Politidirektoratet at de stort sett er enige i Riksrevisjonens vurderinger.

– Vi kjenner oss igjen i hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport, og den danner et viktig kunnskapsgrunnlag for veien videre med digitalisering i politiet. Vi er enige i at det digitale etterslepet er stort, men mener at politiet nå er bedre rigget for å sette retning for digitaliseringsarbeidet, skriver Bjerke.

Statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet sier at politiet må følge med på de teknologiske mulighetene som er under utvikling, og som kan brukes til å bekjempe kriminalitet. Han nevner også at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiets IT-løsninger med 33,5 millioner kroner.

– Riksrevisjonen peker på viktige forbedringsområder som danner et godt grunnlag for læring og videreutvikling av politiets digitaliseringsarbeid. Justis- og beredskapsdepartementet vil å følge opp funnene til Riksrevisjonen i dialogen vår med Politidirektoratet, sier han.

Kjøp billetter til lesermøtet her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!