Hugo van der Goes (c.1440–1482).
Olje på tre, 74 x 65,1 cm, Metropolitan Museum of Art, New York City.

De vise menn (i den greske tekst kalt magoi) og deres besøk hos den nyfødte Jesus er bare omtalt i evangeliet etter Matthaeus, annet kapitel. Med magoi forstår man i alminnelighet persiske Zoroaster-prester. Antallet er ikke oppgitt, men ettersom de brakte tre gaver, gull, røkelse og myrra, har tradisjonen antatt at det var tre av dem. Magoi var også stjernetydere, og at de hadde sett en stjerne i Østen, kan også ut fra den greske teksten forstås som sett stjernen  i oppgang.

NTs tekst navngir dem ikke, men tradiajonen har oppfattet dem som konger, og gitt dem navnene Melchior, Balthazar og Caspar.  Melchior er et jødisk navn, og betyr omtrent Lysets konge,  Balthazar er også jødisk og kan gjengis med Gud vil hjelpe, og Caspar er persisk og betyr noe i retning av skattmester. Melchior brakte gullet, Balthazar røkelsen og Caspar myrrha. Tradisjonelt fremstilles Caspar som en svart afrikaner, Melchior som en europeer, og Balthazar som en person fra det nære Østen.

De gjengitte personer lar seg identifisere som Maria med Jesusbarnet på fanget, bak henne Josef, knelende foran henne Melchior, en svartskjegget Balthazar og Caspar til høyre for ham.