For at elevene skal trives bedre og lære mer på skolen, foreslår et ekspertutvalg å avvikle eksamen i grunnskolen og slutte med nasjonale prøver.

Et utvalg utnevnt av hadde som oppdrag å tenke nytt om hvordan måle og utvikle kvaliteten i norske skoler. Utvalget skulle både kartlegge behov i sektoren, og foreslå endringer. Utvalget leverte mandag sin rapport til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Det er behov for et tydelig skifte i tenkningen om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer.

Slik begynte utvalgsleder Tine Sophie Prøitz sin oppsummering av hva utvalgets forslag til endringer, ifølge Stavanger Aftenblad.

Utvalget foreslår blant annet å avvikle muntlig og skriftlig eksamen i grunnskolen, altså for tiendeklassinger. Dét med forutsetning om at det er etablert «varige strukturer for lærernes arbeid med standpunktvurdering», skriver NTB.

Aftenbladet har oppsummert rapportens forslag.

• Avvikle dagens kartleggingsprøver for 1. trinn.
• Avvikle dagens nasjonale prøver.
• Avvikle både skriftlig og muntlig eksamen i grunnskolen dersom det er etablert varige strukturer for lærernes arbeid med standpunktvurdering.
• Utvikle varige strukturer for støtte til lærernes arbeid med standpunktvurdering.
• Avvikle dagens Elevundersøkelse og erstatte med ny skolemiljøundersøkelse.
• Utvikle verktøy for å følge opp alvorlige hendelser i skolemiljøet.
• Det skal stilles faglige krav til utforming og oppfølging av de læringsstøttende prøvene i tråd med prøvenes formål.
• Det skal være læringsstøttende prøver i lesning, regning og skriving.
• Utvikle verktøy for vurdering av organisering og struktur på samiskopplæringen.

Ingen offentlige rapporter kan unngå å inneholde begrepet dialog. Em ny forskrift skal sikre jevnlige kvalitetsdialomer mellom kommuner, fylkeskommuner og skoler.

– Det er viktig at vi har et system som fungerer for både skoler og kommuner i arbeidet med skolens brede mandat. Utvalget foreslår derfor et nytt system for kvalitetsutvikling som legger vekt på samarbeid og dialog mellom alle aktørene, sier Prøitz.

Prøitz mener eksamen i grunnskolen har utspilt sin rolle, siden alle uansett har rett til videregående skole. Dette åpner for to åpenbare spørsmål.

For det første, er det virkelig en god idé at man kommer inn på videregående skole uansett hvor elendig man er på grunnskolen?

I dag har vi en god del elever som ikke kan lese skikkelig etter fullført skolegang, noen behersker hverken norsk språk eller den enkleste form for matematikk. Hva er da poenget med å sende disse svake elevene på videregående?

Dessuten: I dag kan de med best karakter velge først hvilken videregående skole de ønsker å gå på. Dette er omstridt, særlig på venstresiden. Men utvalget snakker som om dette ikke lenger er en realitet.

Riktignok vil det fortsatt være standpunktskarakterer. Men elevene får ikke trent på å gjennomføre intensive prøver på én dag som krever gode forberedelser. Dessuten åpner standpunktkarakterer for såkalt trynefaktor.

At de nasjonale prøvene har vært under kritikk siden 2004 kan jo skyldes at de norske elevene presterer svært dårlig. Dette til tross for at man gjerne siler ut de dårligste elevene for å pynte på resultatet, noe som er særlig vanlig i Oslo-området.

Det snakkes om trivsel, så tas det for gitt at ungdommer i Norge ikke kan trives i en situasjon hvor man blir utsatt for litt press og stress. Alle skal være like gode, sier man gjerne. Man mener egentlig at alle skal være like dårlige.

Livet består av utfordringer, stress og press. Derfor er det viktig at barn og ungdom blir forberedt på livets realiteter gjennom blant annet skolen.

Livet består også av trivsel, samvær og andre positive ting. Skolen er neppe stedet for å lære oss dette i noen særlig stor grad.

Det blir veldig interessant å se hvordan den nye kunnskapsministeren vil håndtere denne rapporten.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!