Man kan si mye om NASA, men overtroiske er de i hvert fall ikke: Fredag den 13. oktober lettet en SpaceX Falcon Heavy rakett fra plattform 39A på Kennedy Space Center i Florida, og på toppen av raketten til 112 millioner dollar satt romsonden Psyche til 677 millioner dollar. Til gjengjeld er den på vei til en potetformet asteroide med anslått verdi på 10.000 kvadrillioner dollar.

Det finnes utallige asteroider der ute mellom Mars og Jupiter, men asteroiden 16 Psyche er unik og en slags «hellig gral» for romforskere som vil vite mer om solsystemets opphav. Den er også lokkende for profitører som drømmer og gruvedrift i rommet. Undersøkelser har nemlig avslørt at denne asteroiden ikke er en haug med stein og grus som så mange andre. Alt tyder på at 16 Psyche består av 30 til 60 prosent metall, og kanskje mer: Jern, nikkel og kanskje gull! Og her er det nok å ta av: Asteroiden er anslått til 226 kilometer i diameter og dermed en av de større, men den befinner seg tre ganger lenger unna solen jorden, så romsonden vil ikke gi oss noen svar før den kommer frem i 2029.

Denne drøye metallklumpen på himmelen var den 16. asteroiden som ble oppdaget, og omtales derfor ofte som 16 Psyche. Dette er en såkalt hovedbelteasteroide som ble oppdaget den 17. mars 1852 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte i Napoli og er oppkalt etter den greske, mytologiske figuren Psyche som var sjelens gudinne. Hvis navnet låter gresk for deg, så betyr det altså «sjel». Opphavet til asteroiden er også gresk for astronomene, for den er helt ulik noe annet man har funnet: Hvordan kan en asteroide være laget av metall?

Den heteste teorien: Psyche er en planetkjerne

Dypt inne i Jorden og andre planeter finnes det kjerner av metall. Siden metall er tungt har det en tendens til å synke nedover under dannelsen av planetene, og dette er heldig for oss på jordkloden, for magnetfeltet som holder solens stråling unna er skapt av den uvanlig store jernkjernen innerst i planeten vår. Den kjernen inneholder også enorme menger uran som er tyngst av alt, og varmen fra radioaktiviteten holder Jordens kjerne varm og flytende. Men naturligvis har vi ikke tilgang på denne kjernen siden den holder rundt 5.200 grader og befinner seg under 2.900 kilometer med glødende og flytende magma. Så glem det!

Det er rett og slett umulig å studere planetkjerner direkte, og derfor lar man astronomene i stor grad gjette på hvordan planter og kjernene er dannet. Og det er der 16 Psyche-astroiden virkelig har verdi ut over skrapmetall: Den kan gi oss innsikt i utviklingen og innsiden av planeter som er umulig å finne andre steder.

Forskerne er ikke sikre på hvordan metall-asteroiden har blitt skapt, men antar at 16 Psyche har en metallisk planetkjerne som har blitt eksponert – sannsynligvis av en eller flere planetkollisjoner i solsystemets barndom. Skorpen og mantelen fra en protoplanet ble rett og slett skrellet vekk, og nå svever bare kjernen igjen som en asteroide blant utallige. Dette er et ganske nærliggende scenario siden alt tyder på at Jordens usedvanlig store måne også ble skapt av en slik kollisjon, 60 millioner år etter at solsystemet ble dannet for 4.5 milliarder år siden. Man tenker at en protoplanet på størrelse av Mars sneiet borti Jordkloden og rev av en enorm del av jordens masse som etterhvert ble til Månen. Denne kosmiske strippejobben kan også forklare hvorfor Jorden har en så uvanlig stor kjerne.

Romsonden Psyches jobb er å avgjøre dette en gang for alle. Sonden skal parkeres i stadig lavere bane rundt 16 Psyche, ta bilder og måle alt som måles kan. Og den er godt utstyrt for jobben: Sonden er på størrelse med en varebil, og selv om den skal operere i det svake lyset utenfor Mars‘ bane, valgte man å gi den kraft fra solpaneler på 25×7 meter, som tilsvarer omtrent en tennisbane. Av instrumenter har den gammastråle- og nøytronspektrometer, multispekter kamera, radar, og et svært følsomt magnetometer og et avansert kommunikasjonssystem – som foruten radiobølger også skal teste ut en helt ny type laserkommunikasjonsteknologi, kalt Deep Space Optical Communication. Det er nesten litt StarWars.

En sonde med utrolig lavt forbruk

Omtrent en time etter oppskytingen separerte sonden Psyche seg fra Falcon Heavys øvre trinn og startet sin seks år lange reise til de ytre delene av hovedasteroidebeltet. Det tar såpass lang tid, for romfartøyet har ikke en vanlig rakettmotor, men heller fire beskjedne elektriske ionemotorer kalt Hall Thrusters som bruker ionisert Xenongass som drivmiddel. Slike motorer gir ikke rare skyvet: Fra null til hundre på fire dager! Men til gjengjeld lyser det tøft og blått bak sonden, og forbruket er forbløffende: 425.000 mil på liter‘n av Xenon – og Psyche har 568 liter Xenon ombord så det rekker et stykke. Faktisk nok til en tur på 2.2 milliarder kilometer med litt gravitasjonsassistanse fra Mars, og enda viktigere: Bremse opp når den når frem, og komme seg inn i bane rundt et himmellegeme som nesten ikke har tyngdekraft. Du ville veie rundt en kilo der oppe, og kunne lett hoppe opp i bane. Løfte en Tesla ville være lett som å løfte en hund.

Ingen vet helt hvordan 16 Psyche ser ut, for den er for liten og langt unna for selv de største teleskopene våre. Det eneste vi vet om utseendet er at den er ujevn men samtidig usedvanlig blank. Sonden har ingen funksjoner for å lande eller ta prøver, og vil ende opp i bane rundt asteroiden lenge etter at selve oppdraget er over. Dermed blir det ikke noe metall på oss denne gangen, men hvis gruvedrift i rommet noensinne blir aktuelt er 16 Psyche stedet å oppsøke. Ikke at det noensinne blir lett: Asteroiden må flyttes nærmere Jorden, og hvordan utvinner man metall når det nesten ikke finnes tyngdekraft? Og som om ikke det var vanskelig nok: Hvordan skal vi få metallet ned på jorden uten å lage store kratere og pulverisere store landområder?

Slik gruvedrift vil antagelig koste mer enn metallet er verd, dessuten kunne vi risikere at asteroiden faller ned på jorden. Det ville utløse en eksplosjon over 1000 ganger større enn nedslaget som utryddet dinosaurene, og det er som kjent «bad for business» for hele planeten vår. Så vi får heller glede oss over bildene av noe menneskeheten aldri har sett før, og de vitenskapelige resultatene som vil komme.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.