Regjeringen har vedtatt å spare næringslivet for 11 milliarder kroner innen 2025, men er milevis fra målet. Nå har Regnskap Norge lagt frem sin «Forenklingsraport 2023» som skal bidra til at regjeringen reduserer de administrative kostnadene for næringslivet. Rapporten inneholder 36 konkrete forslag som kan redusere næringslivets administrative byrder med 30 milliarder kroner, og Regnskap Norge oppfordrer myndighetene til å etterstrebe bedre og smartere regulering.
Konkursene i næringslivet fortsetter å øke.
I en pressemelding fra 1. november etterlyser Regnskap Norge fortgang i forenklingene. Forenklingsrapporten som kan leses her inneholder 36 forslag som kan spare næringslivet for hele 30 milliarder kroner totalt på sikt. Fire av forslagene vil alene kunne spare næringslivet for rundt 24 milliarder kroner, og disse dreier seg om reise- og diettregelverket, kontantfri handel og elektronisk faktura. Alle forslagene er godt forankret i norske virksomheters hverdag og basert på tett dialogen foreningens medlemmer, og statsautoriserte regnskapsførere.
Det er to år siden regjeringen forpliktet seg til å «Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025.» Så langt viser statsbudsjettet for 2024 at forenklingsarbeidet kun har resultert i en reduksjon på 160 millioner, eller 1,5 % av lovet beløp. Og fortsatt øker antall konkurser raskt:
Tall som SSB viser at det i tredje kvartal i 2023 ble det åpnet 946 konkurser. Det er en økning på 13 % sammenliknet med samme periode i fjor, og økningen var størst i Agder. Dårlig politikk har ført til dårlige tider, og økte skattebyrder og svekkede rammevilkår for næringslivet skaper enda større problemer. Ikke minst har økningen av arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000 kroner slått hardt ut.
Forenkler med en hånd og forvansker med den andre
– Å jobbe med forenklinger er et kontinuerlig arbeid. Det handler om å gjøre eksisterende regler enklere å administrere. Samtidig handler det om å ikke innføre nye regler som belaster næringslivet mer enn nødvendig. Vi oppfordrer myndighetene til fremover å etterstrebe bedre og smartere regulering. Det hjelper lite å forenkle med en hånd når det påføres nye byrder med den andre. Gode konsekvensutredninger er nøkkelen. Vi ber derfor myndighetene om å føre et netto forenklingsregnskap som forteller konsekvensene av både forenklingene og nye byrder sier Adm.Dir Rune Aale-Hansen i pressemeldingen.
Flertallet av forslagene i Regnskap Norges forenklingsrapport berører skatte- og avgiftsregelverket. Regnskap Norge erfarer at Finansdepartementet ikke er like ivrig etter å forenkle som Næringsdepartementet – blant annet fordi det påvirker statens inntekter. Utfordringen til Finansministeren er derfor å ta politisk grep og tydeliggjøre at også Finansdepartementet har som mål å redusere administrative kostnader for næringslivet. Det vil støtte opp under levedyktige bedrifter som deretter vil genere inntekter til staten.
– For øvrig flommer statskassen over av penger, i motsetning til de 99 % av norsk næringsliv som utgjør landet små og mellomstore bedrifter, Dette er bekymringsfullt. Mer enn noensinne er det viktig å redusere administrative byrder og ikke påføre næringslivet nye kostbare rapporteringsoppgaver, avslutter Regnskap Norge-direktøren som har oversendt en oppdatert forenklingsrapport til myndighetene.
Til tross for bekymringene rundt økte kostnader og offentlig byråkrati, stiller Regnskap Norge seg bak regjeringens klimaambisjoner, og deler forståelsen av at mer konkret innsats må iverksettes for å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030. Til tross for at denne omstillingen er enormt kostbar og byråkratisk for næringslivet, er foreningen forundret over at ikke flere tiltak iverksettes blant annet knyttet til skatte- og avgiftsregelverket og sirkulærøkonomien. Det sa Adm. Dir. Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge i en pressemelding den 6. oktober uten å gå nærmere inn på logikken i dette.