Flyktning­hjelpens general­sekretær Jan Egeland har for mange kommet til å personifisere politiserte humanitær­organisasjoner i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Det er stadig fler av disse humanitære organisasjonene en tidligere hadde stor respekt for, som etterhvert får en politisk slagside, som gjør at både omdømmet og tilliten som en nøytral part fordufter som dugg for solen.

Vi har lenge sett det blant organisasjoner som FNs hjelpe­organisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA), Røde Kors, Norsk folkehjelp osv… Listen begynner etterhvert å bli lang. Men ofte glir det forbi i under­bevisstheten.

Document publiserte en artikkel av Lars Hedegaard hvor han avkler Amnesty Inter­national.

Tidligere denne uken skrev NTB en sak etter en presse­melding fra Caritas Norge, hvor disse hadde mistet en av sine medarbeidere i Gaza.

«Caritas Norge» er en NGO jeg personlig ikke kjente til fra tidligere! Et kjapt søk tar meg til en NGO som har eksistert siden 1964. Drevet av Den katolske kirke. For 2022 mottok de rundt 232,4 millioner i driftsmidler fra fellesskapet, i en eller annen form, for å drive informasjon og integrerings­arbeid (rundt 80 millioner mer en året før!). Med et drifts­resultat på drøye 21 millioner og eiendeler på nesten 128 millioner (ifølge proff.no) tyder det på «god butikk». De driver offisielt arbeid i en rekke land i flere verdensdeler, men ingen informasjon om arbeid på Vestbredden eller i Gaza ifølge den norske websiden.

I pressemeldingen henvises det til «Caritas Jerusalem» som driver nødhjelp og veldedighet på Gaza, blant annet. Der skal de ha 150 000 medarbeidere?? Og de har selvfølgelig publisert en pressemelding om det tragiske ved å ha mistet en medarbeider der. «Jerusalem»-avdelingen av Caritas vinkler sitt noe mer i retning av Den katolske kirkens misjon i «Det hellige land». Men alt fokus ser ut til å være rettet mot «Vestbredden» og Gaza, og byer hvor Hamas er en maktfaktor, som Jenin osv.

Fra pressemeldingen:

Kirken ga tilflukt til rundt 500 personer, inkludert dedikerte Caritas-medarbeidere og deres familier. Minst 17 personer skal ha mistet livet, og andre ligger fortsatt i ruinene.
Siden 7. oktober har Israel gjennomført en total beleiring av Gazas over to millioner innbyggere. Vann, mat og elektrisitet ble kuttet, medisiner er i ferd med å ta slutt, og vilkårlig bombardement er intensivert. Gaza har allerede vært under blokade i 16 år. Halvparten av befolkningen er barn, og nesten to tredjedeler er flyktninger.

Caritas Norge fordømmer på det sterkeste vilkårlige angrep på sivile og sivil infrastruktur. Vi insisterer på at alle parter må legge ned våpnene, at sivile beskyttes og at det må gis uhindret humanitær tilgang, og at internasjonal lovgivning etterleves.

Dette høres umåtelig hult ut og helt i pakt med Norges regjering, politikere og medias pliktmessige forsøk på gjensidig fordømmelse av parter. Men lar det selvfølgelig skinne igjennom at Israel er syndebukken… Israel beleirer, Israel stengte vannet og strømmen. Israel bedriver vilkårlige angrep på sivile. Israel har blokkert i 16 år…

Dette er politikk og ikke humanitært arbeid. Men denne blandingen av politikk og humanitære organisasjoner fungerer som en vinn-vinn-situasjon for begge parter. NGO-en som opptrer som en humanitær organisasjon, tjener fett (og blir derfor også en politisk maktfaktor). Og politikerne får de bekreftelsene de trenger for å fordømme og dømme parten som ikke er inne i det «gode selskap». I dette tilfellet den eneste demokratiske staten i Midtøsten, Israel. Ikke en gang Israels arabiske, kristne befolkning eller drusere nyter godt av deres medfølelse, da de ansees som valgt «feil side».

Det finnes ingen medfølelse for alle de sivile ofrene, med små barn og unge som ble lemlestet, voldtatt og drept da Hamas og dens hale av en sivil mobb som utførte disse ugjerningene, herjet i Israel for snart tre uker siden. Ingen medfølelse for Israels befolkning som lever med trusselen om et rakettangrep 24/7. Hittil har over 7000 raketter blitt sendt over grensen fra Gaza. Ikke rettet mot militære mål, men vilkårlig mot byer og tettsteder siden 7. oktober. Angrepet beviste i full skala hvorfor Israel forsøker å beskytte sine borgere mot Gazas horder av neddopede barbarer, høye på «Captagon» (et syntetisk amfetaminstoff, ofte omtalt som fattigmanns kokain). En av de største produsentene av dette stoffet i Midtøsten står bror av Syrias diktator Bashar Assad bak.

Ingen motforestilling om at Hamas bruker sin egen befolkning som menneskelig skjold, mens de selv går under jorden. Ei heller at kommando­sentraler og rakett­batterier legges i forbindelse med sykehus, skoler, kirker med overlegg. Israel er en suveren stat, og er selvfølgelig bundet av inter­nasjonale lover. Hamas er en terror­organisasjon, og er ikke bundet av eller bryr seg om noe slikt. Med andre ord opptrer de og behandler også sine egne som barbarer gjør.

Og dette tankegodset støtter våre politikere, NGO-er og medier, samtidig som de sprer løgner om eksistens­grunnlaget til verdens eneste jødiske stat! Skammelig og nedrig!

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!