Det begynte egentlig på veien til Stavanger. VG og resten av klimakatastrofepressen og Yr fyrte av med hele arsenalet av røde fare-trekanter og meldte om ekstremværet ‘Babet’, storm, høy vannstand og Dommedag langs hele bibelbeltet på Sørvestlandet. Antakelig det verste været på 119 år. Politiet oppfordret folk til å holde seg inne og ikke ofre liv og helst for å begi seg ut på veiene.
Dommedagsprofetiene blåste jeg i, bokstavelig talt. Tok bilen fatt og rettet kursen mot Jordan Petersons ’12 More Rules For Life World Tour’ i Siddishallen i Stavanger. Det sluddet riktig nok over Kvinesheia. Og noen trær falt ned her og der slik de har for vane å gjøre når det blåser mye. Manøvrerte dieselen helskinnet gjennom Bibelbeltet og forbi Dommedag og entret Siddishallen i tide og uten en skramme.
Det gjorde anslagsvis 4.000 siddisser også. Selv om NRK Dagsrevyen politisk korrekt mente at det bare var 2000. At telleferdighetene i NRK er politisk fargede er kanskje ikke så uventet. At NRK også kunne slå fast at publikum hovedsakelig besto av unge menn «ytterst på høyresiden» vitnet likedan om politisk fargede synske ferdigheter. Prøvde NRK å få oss til å tro at det etterkommerne etter Hitlerjugend som hadde tatt turen til Siddishallen?
Jeg satt midt i salen og så anslagsvis 3500-4000 engasjerte, pent kledte mennesker, åpenbart med ulik bakgrunn og antakelig med ulikt engasjement og bekymring for demokratiet og ytringsfrihetens tilstand i kongeriket og ellers i verden. Og mens VG rødbeiset uværet og NRK brunbeiset de fremmøtte, kunne Stavanger Aftenblad dagen etter svartmale foredragsholderen.
Heller ikke det helt uventet. Aftenbladet tilhører Schibsted-gruppen som kontrollerer omkring 1/3 av den politisk korrekte pressen i Norge. De konkluderte med at «Peterson spelar rolla som intellektuell og reflekterande superstjerne, men leverer mest av alt pretensiøst formulert snusfornuft.» Altså en snusfornuftig tullebukk som det ikke er noen vits å kjøre langt og gjennom ild og vann og betale 925,- kroner for å høre på.
Om du hamrer eller hamres, like fult så skal det jamres. Rødbeising, brunbeising eller svartmaling. Alt ettersom, og gjerne alt på en gang. Det som ikke passer det ultraliberale narrativ males i sterke farger vi ikke liker. Respekt for motpartens synspunkt og ønsket om å nå en felles høyere erkjennelse basert på fakta, fornuft og fri meningsutveksling parkeres og stigmatiseres til fordel for dekonstruktivismens totalitære credo om at alt er tillatt og at alt er greit, og at det som ikke er politisk korrekt er rødt eller brunt eller svart.
Er du mann, men mener du er kvinne, så er du kvinne. Og da må alle andre omtale deg som kvinne. Mener du det er flere kjønn enn to, kan du ikke bestride noe som er et uomtvistelig biologisk faktum, at det er bare to kjønn. Mener du at du er en fisk, så er du antakelig en fisk. Og da må alle andre omtale deg som en fisk. At Peterson tør utfordre galskapen faller de ultraliberale og politisk korrekte tungt for brystet.
For det er akkurat det han gjør. Og Peterson er en etablert og respektert klinisk psykolog og professor ved University of Toronto som har publisert over 100 vitenskapelige artikler og flere bøker som har endret den moderne forståelsen av personligheten og som har revolusjonert religionspsykologien. Hans arbeid har fengslet publikum over hele verden og stimulerer til diskusjon og debatt. 12 Rules for Life: An Antidote to Chaos, ble utgitt i 2018, og har solgt i over 4 millioner eksemplarer. Oppfølgeren, Beyond Order: 12 More Rules for Life, ble utgitt 2. mars 2021.
Han utfordrer det etablerte, det politisk korrekte, meningstyranniet og den manglende takhøyden i det demokratiske ordskiftet i de vestlige demokratiene. Og han gjør det med tyngde. Derfor anses han som farlig og blir beskyldt for både å være kvinnefiendtlig, transfobisk og islamofobisk.
Petersons ambisjon er rettet mot å hjelpe folk til å finne mening og retning i livet. Han mener at folk må ha mot og være sterke og selv ta ansvar for sine egne handlinger. Han sier at livet er fult av utfordringer og at folk bør forberede seg for å kunne håndtere dem. Vi trenger å være sannhetssøkende og ærlige, selv når det er vanskelig og flertallet mener noe annet. Og vi bør være vennlige og ha medfølelse med andre, men ikke fornekte fakta og ikke la være å konfrontere andres intoleranse.
Han formidler med andre ord et budskap som maner til dialog, toleranse og forsoning, noe en skulle tro var lite kontroversielt og utfordrende. I Stavanger fredag 20 oktober tok han utgangspunkt i Regel 4 i den siste boken Beyond Order: 12 More Rules for Life, om at mulighetene til et meningsfylt liv ligger i å ta ansvar der hvor alt ansvar er forlatt.
«Den mest positive og givende erfaringen kommer fra å prøve å realisere meningsfulle mål, eller i å oppnå noe som er verdt noe. Se etter muligheter der hvor ansvar er forlatt – både for å skape verdi ved å gjøre noe andre ikke har klart eller for å tilfredsstille din egen samvittighet når du selv har unnlatt å ta ansvar. Gå etter slike utfordringer for å oppnå mening, sinnsro og lykke i livet», sier Peterson.
Han sier at det er et spørsmål om innstilling og holdninger og at vi må oppgradere vår mentale software. Alle trenger å finne mening i livet. Og vi må kunne vise forståelse, prøve å forstå andre og endre våre synspunkt og holdninger når det er riktig. Vi bør være ydmyke og akseptere at det er mye vi ikke vet. Og vi bør tolerer andres synspunkt, men ikke tolerer andres intoleranse.
Han påpeker tosidigheten i sosiale relasjoner. Om å kunne gi noe for å motta noe. Han argumenterer for å engasjere seg. For å endre det som er feil. Han advarer mot et samfunn som er på vei til å utvikle tyranniske trekk. Han mener at vi alle har ansvar for å unngå å bli tyrannenes slaver. Vi må velge å gjøre noe. Det er å ta ansvar. Unngå falske profeter som sier alt er greit og som fornekter de faktiske forhold. Bidra konstruktivt. Motarbeid dekonstruktivismen og regelløshetens totalitære diktatur.
Douglas Murray, som også var på podiet, svarte sammen med Peterson avslutningsvis på spørsmål fra salen. Murray er en kjent britisk kommentator, forfatter og redaktør i The Spectator Magazine mest kjent for hans kritikk av islam og immigrasjonen fra Midtøsten. (Document forlag har utgitt to av hans bøker).
Han mener at Europa er i ferd med å bli invadert av immigranter og at det fører til en svekkelse av europeisk kultur og identitet og at islam representerer en trussel mot den europeiske sivilisasjon. Han opponerer mot politisk korrekthet og alle forsøk på å forstumme debatten om innvandring, islam og de utfordringer Europa står overfor.
Som Peterson er han blitt beskyldt for å være islamofobisk, xenofobist og rasistisk. Han forsvarer sine synspunkt med at han simpelt hen forteller sannheten. Og som Peterson ga han uttrykk for håp om at det etter denne tiden hvor dekonstruksjon har vært rådende, kommer en tid hvor gjenoppbygging og sammenheng igjen blir viktig.
Vi lever i en overgangstid. Endringene skjer fort. De er kompliserte og ofte vanskelig å forstå i sanntid. At noen tar ansvar og sier i fra er viktig for at vi skal forstå og kunne handle riktig. Slik fremstår både Peterson og Murray som vakttårn i et hav av mørke skygger som søker å brunbeise, rødbeise eller svartmale meningsmotstandere og kvele all debatt.
Øystein Steiro Sr.
Vaktmester