Ny norsk studie hevder at det ikke finnes sammenheng mellom innvandring og kriminalitet. I Sverige hevder en forsker at det ikke er noe sammenheng mellom innvandring og vold. Samtidig hevdes det at innvandring er lønnsomt. Men kan disse påstandene virkelig stemme med virkeligheten?

Forskerne Ole-Andreas Elvik Næss og Jonas Hjort mener det er mediene som har skylden, ved at de fokuserer mer på kriminalitet utført av utlendinger. Dette argumenterer de for i en artikkel i Aftenposten.

Norske medier har i det siste bygget opp en virkelighetsforståelse av at innvandring fører til kriminalitet – stort sett basert på dagens gjengproblematikk i Sverige.

Men forskningen finner ingen sammenheng mellom innvandring og kriminalitet, så mediene overdriver, mener Næss og Hjort.

Mange vil nok si seg uenige i at mediene overdriver. Som regel unnlater mediene å nevne at det faktisk er innvandrer som står bak mye av den grove kriminaliteten. Et godt eksempel er når mediene skrev om fire personer som hadde gjengvoldtatt en norsk småbarnsmor i et busskur i Sortland at de «har tilhørighet i Nordland». Men i realiteten dreide det seg om fire afghanere.

Voldtekten i Vesterålen: Alle siktede er afghanere, offeret en norsk småbarnsmor

Legger alle innvandrere i samme skuff

Forskerne skiller ikke mellom arbeidsinnvandrere,  europeiske flyktninger og ikke-vestlige asylsøkere. De viser til alle innvandrere fra Øst-Europa til Storbritannia etter utvidelsen av EU i 2004. De henviser til italienske forskere og innvandring på 90-tallet i forbindelse med borgerkrigene i Jugoslavia.

De henviser dessuten til en ny forskningsartikkel som «at selv om innvandring ikke påvirker kriminalitet i Chile, så gjør det likevel folk mer bekymret for kriminalitet».

Man kan trygt anta at de fleste som migrerer til Chile kommer fra andre land i Sør-Amerika. De har en lignende kultur, som oftest den samme religionen og snakker (stort sett) det samme språket.

De viser til en sveitsisk studie som også bruker begrepet migranter som begrep. De norske milliardærene som har flyttet til Sveits vil neppe drive noe særlig med voldtekter og drap på sveitsiske gater.

Forskerne viser også til en ny studie som matematisk viser hvordan man optimalt bør plassere flyktninger geografisk. Dette er også en amerikansk studie, og dermed ikke noe man kan knytte til f.eks. situasjonen i Norge.

For å oppnå en optimal løsning om bosetning må vi tvinge folk til å bo der myndighetene bestemmer at de skal bo. Dette er politisk utenkelig foreløpig.

Situasjonen i Sverige er vesentlig annerledes. En stor andel av innvandringen består av migranter fra land som Somalia, Afghanistan, Irak, Syria og andre land i Midtøsten og Afrika.

Forskerne må dog innrømme at situasjonen i Sverige er spesiell.

Sverige har uten tvil store problemer med vold og gjengkriminalitet, og innvandrere er overrepresentert i gjengene, også i Norge.

Men dette kan skyldes at innvandrere havner i «belastede områder og bydeler» siden de kan ha mindre tilgang til studier og jobb enn andre.

Det er «sårbarheten» som er problemet altså. Men asylsøkere har like god tilgang til studier som alle andre. Problemet er bare at de gjør det dårlig på skolen, mange ankommer som analfabeter, og mange klarer ikke å fullføre ungdomsskolen engang.

Dessuten har det blitt et problem i Sverige at de kriminelle gjengene, som er ekstremt voldelige og består av rundt 90 prosent innvandrere med en stor overvekt av innvandrere fra muslimske land og/eller Afrika, lokker små barn til å utføre grov kriminalitet for å oppnå status.

Politikerne i Sverige burde fokusere på å forhindre segregering. Men mange innvandrere fra muslimske/afrikanske land ønsker jo ikke å integrere seg i den svenske kulturen.

Økonomisk lønnsomt for alle

Så hevder Næss og Hjort en klassiker. «Innvandring gir svært store økonomiske gevinster både for migrantene selv, mottagerlandet og i sum.»

Her viser forskerne til en undersøkelse som dreier seg om USA. Nok en gang: Det er andre typer mennesker som kommer til USA, og velferdssystemet er ikke i nærheten av svensk (for ikke å snakke om norsk) nivå. At migrantene som kommer til Sverige og Norge selv tjener  på dette er innlysende.

Men samfunnet tjener ikke på innvandringen. Etter Brochmann 1 og 2, samt Finansavisens gjennomgang av kostnadene rundt innvandringen i 2013, utført av Ole Asbjørn Ness og Kjell Erik Eilertsen, så kan slike påstander avskrives for nordiske forhold.

Lav yrkesaktivitet blant innvandrere kan føre til enorme kostnader for Norge de neste tiår. Integreringspolitikken må legges om for å unngå alvorlige nasjonaløkonomiske problemer, sa NHO allerede i 2006. De fryktet at hele oljeformuen ville gå tapt.

SSB trikser med tall, ved å hevde at så og så mange innvandrere er tilknyttet arbeidsmarkedet. Men siden dette krever kun én arbeidstime i uken, så er det nokså klart at denne formen for tilknytning ikke er en garantist for evnen til å forsørge seg selv.

I tillegg gjelder dette innvandrere som allerede har gjennomført introduksjonsprogrammet, og som i gjennomsnitt tjener såpass lite at deres bidrag til statskassen i form av skatter og avgifter ikke står i forhold til det staten har av utgifter til de samme personene.

Nye, «smarte» SSB-tall: Nok et forsøk på å skjønnmale feilslått masseinnvandring

Det holder heller ikke å se på alle former for anmeldelser og så hevde at innvandring ikke påvirker kriminaliteten. I områder med stor innvandring ringer ikke alle til politiet for hver minste forbrytelse. Der foregår en indre justis, gjerne et samarbeid mellom moskeer og kriminelle gjenger.

I Norge kan man ha filmopptak av en person som stjeler en sykkel til flere titusener av kroner, men saken blir som regel henlagt av politiet. Da forsvinner poenget med å anmelde.

Selv blant de som blir utsatt for grov voldskriminalitet, som f.eks. voldtekt og fornedringsvold, så er det store mørketall når det gjelder viljen til å anmelde. Men anmeldelsene av seksuallovbrudd stiger, skrev Aftenposten i 2022.

Antall anmeldte seksuallovbrudd økte med 16,5 prosent fra 2020 til 2021.

Voldtekt av barn under 14 har økt med 13,8 prosent det siste året – fra 785 saker i 2020 til 893 saker i 2021.

Andre voldtekter har økt med 10,5 prosent – fra 1527 saker i 2020 til 1688 saker i 2021.

Allerede i 2009 sa Hanne Kristin Rohde, som den gangen var leder Hanne ved Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, at samtlige 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene var begått av ikke-vestlige innvandrere.

I 2021 kom en rapport som viste at nesten 40 prosent av drapene i Norge i perioden 2011-20 var begått av utenlandsfødte.

«Dersom man legger sammen de som tidligere hadde et annet statsborgerskap, og de utenlandske statsborgerne, utgjør det 37 prosent av alle gjerningspersonene i perioden 2011-2020.» sto det i rapporten fra politiet.

Dette betyr at utenlandsfødte var kraftig overrepresentert på statistikken over de groveste kriminelle handlinge som finnes, det å avslutte en annen persons liv.

Hvis man ser på drap, så slår jo Sverige stort sett rekorden hvert år, og en stor andel av drapene er tilknyttet gjengmiljøet. Også i Sverige vet man at innvandrere er overrepresentert. Skyteepisoder med drepte offer øker kraftig. En helt ukjent type kriminalitet har oppstått, som bruken av håndgranater og eksplosjoner, såkalte balkongdrap, samt barn som skyter barn. I tillegg har antallet gjengvoldtekter eksplodert.

Til tross for dette klarer den svenske forskeren Martin Nordin å hevde i Aftonbladet at det ikke har noen sammenheng med innvandring, og at volden ikke skyldes innvandringen.

Att skylla på migrationen är förenklat och dumt.

Også Nordin peker på the usual suspects.

En omfattande flyktinginvandring i kombination med bristande integration har skapat ett utanförskap som gynnar brottslighet och gängkriminalitet.

Også Brodin peker på en nedgang i anmeldte forbrytelse. Men selv om man aksepterer at nedgangen av kriminalitet er en realitet, så betyr ikke dette at innvandringen ikke fører til at kriminaliteten hadde vært langt lavere uten innvandringen. For siden innvandrere er overrepresentert, særlig i grov voldskriminalitet og voldtekter, så hadde kriminaliteten vært langt lavere uten innvandring.

Svaret er også for Nordin at vi må få til bedre integrasjon. Det er altså vårt ansvar.

Att unga killar väljer gängkriminalitet beror varken på att de är män eller invandrare utan på att samhällets skyddsnät brustit.

Nordins artikkel kom faktisk bare to dager før artikkelen til Næss og Hjort.

Slik forskning omfavnes umiddelbart av tilhengerne av stor innvandring, som ikke kan få nok av nye landsmenn fra muslimske og afrikanske land. Men forskningen har ingen verdi, for den integrasjonen Nordin snakker om har vært forsøkt i mange tiår, og suksessen lar vente på seg.

Forfallet i akademia fremstår som et hinder for en bærekraftig politikk når det gjelder våre grenser.

Les også:

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!