Broren til Narges Mohammadi sier fredsprisen er et viktig signal til aktivister som risikerer livet sitt i Iran, om at arbeidet deres betyr noe.

– Det er fantastisk og spennende. Dette er øyeblikket vi har ventet på. Det var helt surrealistisk å høre Nobelkomiteen si Narges’ navn, sier Hamidreza Mohammadi til NTB.

– Det er så viktig for aktivister i Iran å se at de blir hørt og sett. Det at Narges og andre iranske kvinner ser at arbeidet deres blir lagt merke til av resten av verden, gir dem utvilsomt styrke, sier han.

Søsterens kampsak ligger også nær hans eget hjerte. Mohammadi har selv måtte flykte fra Iran som følge av sitt arbeid med søsteren i organisasjonen Forsvarere av menneskerettigheter (DHRC). Nå har han snart bodd åtte år i eksil i Oslo, flere tusen mil unna søsteren, som sitter fengslet i Iran.

– Først var det ikke så åpenbart at jeg skulle bli her, men etter noen måneder ble det tydelig at jeg ikke kunne reise tilbake til Iran, sier Mohammadi.

– Jeg var selv oversetter og jobbet med dokumenter i samme organisasjon som Narges. Men det handlet også om at iranske myndigheter skulle presse Narges og arrestere meg, sier han.

I dag bor han i Norge, mens søsterens ektemann og barn bor i Frankrike. Narges ble igjen i Iran for å fortsette kvinnekampen der. To av hennes andre søsken bor også i hjemlandet.

Hamidreza Mohammadi håper fredsprisen kan bidra til å legge press på iranske myndigheter og kanskje bedre søsterens forhold i Evin-fengslet i Teheran.

– Vi håper myndighetene er forsiktige og ikke så brutale mot aktivister som Narges. Til nå har de følt seg fri til å gjøre hva det vil, men kanskje fredsprisen blir en hindring, sier Mohammadi.

Narges Mohammadi er fengslet 13 ganger og dømt fem ganger. Til sammen er hun dømt til 31 år i fengsel og 154 piskeslag for sin opposisjon til det iranske regimet.

Fredsprisen får hun som følge av sin kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og kampen for menneskerettigheter for alle.

– Dette er større enn Iran, det handler om demokrati i Midtøsten, sier broren.

Nå er det snart to år siden han sist fikk høre søsterens stemme på telefonen. Da hun fikk legehjelp som følge av hjerteproblemer, fikk familien endelig lov å ringe henne.

Men Mohammadi tror ikke det iranske regimet vil la søsteren være med på fredsprisfesten i Oslo i desember.

– Jeg skulle ønske det var mulig, men jeg er veldig skeptisk til om regimet kommer til å slippe henne ut. Men det at hun har vunnet prisen er veldig stort og tar vekk noe av håpløsheten, sier han.

Hva hadde du sagt til Narges om hun sto foran deg nå?

– Jeg tror ikke jeg hadde klart å si noe som helst. Jeg hadde nok bare klemt henne hardt, sier han.

(©NTB)