«Svenske tilstander» er ikke et slagord mot innvandring. Det er en dyster lærepenge. Norge har ikke råd til å være naive, for gjengvolden er her allerede.

Dette skriver Stavanger Aftenblad på lederplass. Bakgrunnen er justisminister Emilie Enger Mehls besøk hos sin svenske kollega Gunnar Strömmer, hvor den eskalerende gjengvolden var tema.

Strömmer beskriver situasjonen i Sverige som «eksepsjonell og alvorlig». Det er bare litt synd at dette skjer tyve år for sent, og at svenskene neppe vil finne noen akseptable løsninger på de massive problemene.

Det er all grunn til å bruke sterke ord om det som skjer i Sverige nå. Så langt denne måneden er minst 13 personer drept i Sverige, blant dem tilfeldige ofre, i en brutal krig mellom rivaliserende kriminelle nettverk.

Skyting med automatvåpen på offentlige steder, bombeangrep mot leilighetsbygg, regulære henrettelser med ofre ned i 13 års alder.

Aftenbladet er faktisk villig til å nevne hovedårsaken, det at Sverige har gjennomført et sinnssykt eksperiment med en svært liberal innvandrings- og asylpolitikk, kombinert med et påfallende fravær av krav og forventninger til nyankomne borgere.

For ordens skyld må de nevne sosiale forskjeller, men de fleste burde snart innse at utenforskap og sosiale forskjeller ikke er en årsak til problemene, men et uunngåelig resultat av masseinnvandring.

Vil Norge oppleve lignende tilstander? Spørsmålet stilles, noe som er en klar forbedring. Svaret gir seg selv. Hvis vi følger svensk politikk, så ender vi opp med svenske tilstander.

Det er ingen tegn til å tro at norske politikere er villige til å gjøre noe med hovedproblemet. Man snakker ustanselig om å reparere symptomer. Man skylder på utenforskap, trangboddhet, hat, dårlig integrering og Sian.

Det er derfor omtrent 100 prosent sikkert at Norge havner i samme situasjon som Sverige. Allerede nå er Foxtrot-nettverket involvert i kriminelle handlinger her i Norge, noe Kripos bekrefter.

På Dagsnytt 18 i går fikk vi se galskapen. Temaet var tiltak mot ungdomskriminalitet. Justisministeren har foreslått tiltak som bruk av fotlenke og strengere straffer for unge kriminelle.

Vilde Adolfsen representerte det klassiske idiotiet. Hun er grunnlegger av Meningsfull medvirkning, og snakket ustanselig om «barn» når man faktisk snakket om ungdommer mellom 15 og 18 år. Hvis noen hadde kalt meg er barn når jeg var 17 år, så hadde det klikket for meg.

Egentlig er dette nokså enkelt. Hvis man er gammel nok til å banke opp folk, voldta og i verste fall drepe noen, så er man gammel nok til å havne i fengsel. Jeg bryr meg faktisk ikke om disse «barnas» fremtid, kun om ofrene deres og at samfunnet beskyttes mot slik grov kriminalitet.

Samfunnet har skylden, mener Adolfsen. Personlig ansvar var tydeligvis fremmed for henne.

Ikke ett eneste ord ble uttalt om ofrene. De har tydeligvis ingen rettigheter. Barn blir banket opp, ranet og voldtatt, men det er gjerningspersonene som fremstilles som «sårbare».

Skolebarn betaler prisen for hodeløs innvandring

Kriminologen Nils Erik Opdahl var et lyspunkt, og kom med klar tale.

Aftenbladet støtter justisminister Mehl, og mener det må jobbes bredt.

Vi tror i likhet med Mehl at det må arbeides på bred front for å hindre en eskalerende voldsbruk også i Norge. Strengere straffer, utvidete fullmakter og mer koordinert innsats mot organiserte kriminelle er én side av saken. Forebygging for å hindre rekruttering er en annen og like viktig del av bildet.

De aksepterer heller ikke de gamle og utbrukte mytene som vi har blitt foret med i så mange år.

Men det er ikke tilstrekkelig, som enkelte fortsatt gjør, å peke på fattigdom og ulikhet som eneste forklaring på at personer med utenlandsk bakgrunn er overrepresentert i denne kriminelle virksomheten. Klankultur og selvvalgt utenforskap er også del av forklaringen. Det er på tide å erkjenne det. Da blir virkemidlene mer effektive.

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen

Nok en gang viser Aftenbladet en befriende vilje og evne til å bevege seg mot sannheten. Men mye gjenstår, for selv ikke de skriver det som er den åpenbare løsningen:

Vi må avslutte eksperimentet med masseinnvandring før det er for sent. Vi må repatriere eller isolere kriminelle migranter. Vi må kutte den økonomiske støtten til familier som inneholder kriminelle. Og så må vi slutte å kalle voldelige ungdommer for sårbare barn.

Problemet kan løses i løpet av et år. Men da trenger vi politisk vilje og evne. At dette er ikke-eksisterende i Norge og store deler av Europa er egentlig hovedproblemet.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.