For åtte år siden dro Douglas Murray til Lampedusa for å bevitne hvordan den lille øya var under stort press. De hadde den gangen tatt imot 1300 migranter på relativt kort tid. Opplevelsen motiverte innledningen til hans kommende bok, Europas underlige død.

Europa begår selvmord. Eller i det minste har lederne bestemt seg for å begå selvmord. Hvorvidt det europeiske folk velger å gå med på dette er naturligvis en annen sak.

Den gangen spådde Murray at europeiske velgere etter hvert ville flytte sine stemmer til politikere som var motstandere av migrasjonen. – Og det gjorde de, skriver Murray i The Spectator. Dette kulminerte med valget av Giorgia Meloni i Italia.

Men situasjonen blir stadig verre, og i løpet av en uke ankom rundt 11.000 illegale migranter til Lampedusa, og Meloni virker handlingslammet. EU vil løse problemet med å slippe inn flere migranter legalt, og spre alle som kommer utover alle EU-landene. Slik dør et kontinent.

Meloni has complained that Italy is being put under ‘unsustainable pressure’ and that the EU is not doing enough. Eight years on from 2015, and less than nothing has changed.

Migrantkrisen: EU-topp von der Leyen fikk omvisning på overfylte Lampedusa

Det er derfor liten grunn til å finne håp i at europeiske velgere stemmer på partier og politikere som sier de ønsker å stanse masseinnvandringen, skriver Murray. Han viser til Matteo Salvini, som gjorde en reell innsats for å stanse båtmigrantene. Han nektet menneskesmuglernes båter adgang til italienske havner.

Resultatet var en rekke søksmål fra NGO-er og forkjempere for åpne grenser. I 2021 ble han tiltalt for å «kidnappe» migranter ved å ikke la de illegale invasjonsstyrkene legge til kai i Italia. Han ble frikjent, men da opprettet det italienske parlamentet en lignende sak mot Salvini.

Salvini har sagt at han gjorde det som var best for Italia, og at han vil gjøre det samme igjen. Men andre politikere ser hva som skjedde med Salvini, og oppfatter det som en advarsel. Da er det enklere og tryggere å bare la Europa utryddes, sakte men sikkert, dag for dag.

Et annet eksempel er Inger Støjberg. Hun krevde at Danmarks grenser måtte beskyttes. Støjberg burde vært en europeisk helt, ifølge Murray. Men i stedet ble hun presset ut av sitt parti og tiltalt for å ikke tillate barneekteskap. Straffen var 60 dager med fotlenke.

So when people ask why our politicians are unable to do the right thing, this is one of the reasons. Because if you allow laws to be broken, then nothing will happen to you. You will serve your retirement in peace.

Å beskytte sin egen befolkning og egne lover ødelegger politikeres karriere. Men hvis man ignorerer loven, begår massiv korrupsjon og lar kontinentet invaderes og forfalle, så er man sikret og i det gode selskap.

Det er dette som er hovedårsaken til Europas underlige død, skriver Murray. For hvis man forsøker å beskytte europeisk økonomi og europeernes trygghet, og gjør de rette valgene, kommer blodhundene garantert til å jakte på deg.

Europa kan skylde seg selv. Som Christopher Caldwell skriver i en annen artikkel i The Spectator:

Viewed by posterity, the invasion of Libya launched by Barack Obama, Nicholas Sarkozy and David Cameron in 2011, which opened a corridor for the large-scale trafficking of migrants, will probably be seen to have posed a larger threat to the ‘European way of life’ than the invasion of Ukraine by Vladimir Putin last year.

Noen foreslår å bare gi opp hele Lampedusa, og kalle det en del av Afrika. Andre, som forfatteren Jean Raspail, vil velge den tøffe veien, og gjentar Churchills uttrykk: «We will fight them on the beaches».

Så er det andre som mener at vi bare ser starten på problemene. Europeiske kvinner, inkludert italienske, har i stor grad sluttet å få barn. Afrika sør for Sahara opplever massiv folkevekst, og i 2050 vil antall mennesker i området ha tidoblet seg siden 1950. Europa ligger åpen for invasjon, uten hverken soldater, midler, forsvarsvilje eller nok mennesker, med en massiv femtekolonne allerede på plass.

As the former French president Nicholas Sarkozy said last month: ‘The migration crisis has not even started.’