Etter revolusjonen i Frankrike ble mange kirker omgjort til «fornuftstempler» som lovpriste filosofien og revolusjonære idealer, som Saint Martin-kirken i Ivry-la-Bataille. Foto: Tibboh / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

² Jeg ventet og håpet på Herren.
Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

³ Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.

⁴ Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.

⁵ Salig er den
som stoler på Herren,
som ikke vender seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn.

⁶ Store ting har du gjort for oss,
Herre, min Gud,
underfulle verk og planer,
ingen er din like.
Vil jeg fortelle og tale om dem,
er de for mange til å telles.

Salmenes bok 40, 2–6

Tidligere FrP-spinndoktor, pressesjef og politisk rådgiver, nå nyansatt journalist i Trønder-Avisa, Espen Teigen, går ut mot NRKs språkføring knyttet til kjønn.

På X/Twitter viser han til en NRK-artikkel om Matheo, som ble født som kvinne men ønsker å fjerne livmoren sin. Teigen siterer: «Matheo må fortsatt vente på operasjon. Men han håper det kan gå raskere for ham, fordi hans livmor er full av cyster.» Og spør deretter: Hvordan kom dere frem til dette, NRK?

NRK har stor makt til å forme språket vårt. Nå har de bestemt seg for at menn tydeligvis har livmor. Hvordan kom dere frem til dette, NRK? pic.twitter.com/IpCX9pWmZ6

— Espen Teigen (@espenteigen) September 14, 2023

I en scene i TV-serien om livet til John Adams, USAs andre president, blir vi vitne til en historisk samtale mellom ekteparet Adams og Thomas Jefferson, der temaet er den franske revolusjon og terroren den utløste. Thomas Jefferson argumenterer for at vi må forstå at det var nødvendig å jevne alle institusjoner med jorden for å frigjøre et folk som hadde levd under føydalsamfunnets undertrykkende strukturer. Han mente vi måtte akseptere volden, og at den ville være forbigående. Ekteparet Adams er uenig i dette og er sjokkert over hva som finner sted i Frankrike.

Jeg synes det er på tide å stille det samme spørsmålet som ekteparet Adams: Er det virkelig fornuftig å ødelegge alle våre institusjoner for å tilfredsstille påstander om undertrykkelse, krenkelser, utenforskap og ufrihet?

Det er nemlig ikke bare vår forståelse av kjønn som er radikalt endret. Mye av det vi har tatt for gitt, snus nå på hodet. Det er revolusjonerende endringer vi er vitne til.

På samme måte som under revolusjonens Frankrike ødelegger vi våre samfunnsbærende institusjoner. Resultatet er ikke at våre egne innbyggere blir voldelige, men at vi ikke lenger kan forsvare oss mot revolusjonen og dens vold.

På samme måte som Maximilien de Robespierre og hans radikale bevegelse, har vi sluttet å sette vår lit til kjærlighetens Gud. Vi har forkastet troen på en Gud som bryr seg om oss. Som de franske revolusjonære dyrker vi en fornuft uten Gud, og i lovs form stadfester vi relativismen og individets egne opplevelser som det eneste saliggjørende og grunnlaget for sannhet.

Det ville ta for mye plass her å gå gjennom den ideologiske reisen som ligger til grunn for at vi som samfunn kan si at også menn kan ha livmor. Men når Espen Teigen lurer på hvordan vi kom dit, kan han ikke komme bort fra det faktum at også FrP i 2013 var med på å vedta en diskrimineringslov som blant annet sa at flytende kjønnsidentitet skulle bli en del av vår virkelighet, og dermed et krav befolkningen skulle bøye seg for.

Vi tror vi kan bygge en nasjon ved å oppløse kjønnet, familien, etnisitet og religion, og vil ikke innse at da har vi ingen nasjon tilbake. Vi sier det ikke direkte, men det er konsekvensen av en diskrimineringslovgivning som gjør det umulig å si at vi har rett til å foretrekke det ene framfor det andre.

Selv de franske revolusjonære gikk ikke så langt.

Men vi går enda lenger. Opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau holdt islams lovgivning opp som et ideal, men mente Vesten ikke kunne kopierer Midtøsten. Vi inviterer derimot Midtøsten hit og sier at deres gud også kan være vår Gud.

Vi skal nemlig ha et samfunn der det er plass til alle, slik KrF sier når de skal beskrive sitt idealsamfunn. Partiet sier ikke hvordan det er mulig å ha et samfunn der det er plass til både den forfulgte og den som forfølger, Men det er få som våger å opponere, vi skal jo alle være gode, derfor må toleransen også gjelde våre fiender.

I likhet med de franske radikale dyrker vi vår egen fornuft, og forkaster troen på en sannhet. Resultatet er at vi mister enhver målestokk for hva som er rett, samtidig som vi gir plass til alle. Men for å få til det må vi altså rive ned alle institusjonene som en gang la grunnlaget for vår sivilisasjon og som i dag gjør den attraktiv for resten av verden.

Skal vi tilbake til et samfunn der det er mulig å holde noe for sant og beskytte det vi mener er godt, enten det er kjønn, familie, nasjon og moral, kommer vi ikke utenom sannhetens Gud og den fornuften han har gitt oss. Men da må vi også våge å sette grenser for hva vi skal tolerere og vite hvem som skal være våre idealer.