Frankrike forbyr abaya, og Algerie erklærer triumferende at Frankrikes forsvar for sekularisme og strengt skille mellom religion og offentlighet er dømt til å tape, takket være demografien. Flertallet i mange skoler er muslimer, akkurat som i Oslo, Malmö og København, og når de vokser opp, vil de sørge for at deres barn kan følge islamsk skikk.

Befolkningen har visst dette lenge, men politikerne har ikke løftet en finger for å begrense eller stanse befolkningsutskiftningen. Derfor minner innvandringen mer om kolonisering enn om innvandring, for den nye befolkningen adopterer ikke våre skikker; den påtvinger samfunnet sine egne.

Det er dette Algerie nå føler de kan si uten omsvøp: Vi er blitt mange nok til at det er vi som dikterer, og vi kommer til å bruke den makten flertallet gir.

Det blir ikke lett å tilhøre mindretallet i et islamisert Frankrike.

Dette snakker ikke politikerne eller mediene om. De agerer som om det ikke vil skje i deres tid. Men det har allerede skjedd, for politikerne har signalisert at de ikke kommer til å foreta seg noe.

En skole og lærerne ble truet på livet fordi datteren ble hjemsendt pga. abaya. Hvis den sekulære staten hadde visst å sette seg i respekt, hadde den sendt faren til en ekspressdomstol og sendt ham og familien hans ut av landet innen 48 timer. Makt er det eneste språket som blir forstått.

Det vet Abdel Fattah al-Sisi i Egypt. Hans regjering har forbudt niqab i det nye skoleåret. Det vil bli håndhevet. Sisi kjenner islamistene. Han veltet deres regjering.

Europeiske regjeringer må enten bevege seg i autokratisk retning, à la Egypt, eller se landet gå i oppløsning og bli islamisert. Europeiske regjeringer har allerede latt uttallige sjanser gå fra seg:

Da Charlie Hebdo-redaksjonen ble massakrert, da Samuel Paty ble halshugget på åpen gate, da Lars Hedegaard ble forsøkt drept, da en tunisier gikk inn i Notre Dame i Nice og drepte tre i bønn. Rekken av drepte er lang, mye lengre enn vi klarer huske.

Men én ting har terroren til felles: Myndighetene foretar seg ingenting og kaller terroristene for «mentalt forstyrret» før blodet er størknet.

Myndighetene er så opptatt av å bevise et ideal – at islam og demokrati er forenlige –, selv om islam er    det motsatte av demokrati, siden islam ikke har noe skille mellom tro og samfunn, og myndighetene klamrer seg til denne vrangforestillingen, selv om blodet renner.

Islamistene værer blod.

I Oslo har byrådet gitt dem et eget skytesenter. Det holdt ikke med jegerprøven i Nordmarka.

Denne siste innrømmelsen tar kaka. Vi lar dem utdanne sine egne skyttere som kan ta ut hvem det måtte være når tiden er inne.

Norske myndigheter tar ikke trusselen på alvor. De tar ikke virkeligheten på alvor. De lever etter mottoet «it can’t happen here».

Men det skjer her. Nå.

Egypt forbyr niqab i skolen

Frankrike: Rektor ble truet med hals­hugging og død da jente ikke fikk bruke muslimsk bekledning