Den som oppdager Document radio vil få en overraskelse: Dette upretensiøse opplegget med to karer som prater i en time uten fiksfakserier er noe av det mest lærerike du kan komme borti. Geir Furuseth og Christian Skaug har denne uken delt sine innsikter med oss.

Torsdag pekte de på den opplagte koblingen mellom Ola Flem – Annikens ektemann – og kravet om at politisk eksponerte personer (PEP) registrerer seg. I dag hadde Christian et spennende inntak på fenomenet klan. Vi vet at vi oversvømmes av klaner fra utlandet som underordner individene i gruppen.

Det er politikerne som står for importen. Hva gjør de? Jo, de lærer av de fremmede og danner sin egen klan. Eller kanskje man heller skulle si kaste. Det slår meg når jeg ser bildene fra alle evenement – som Arendalsuka, årsmiddagen til Norges Bank, NHOs konferanse, at dette er viktige anledninger hvor kasten demonstrerer hvem den omfatter: Det gjør godt å kunne stråle i glansen av Petter Stordalen, Kjerstin Braathen eller Nicolai Tangen og de er fullt ut klar over sin star power.

Kasten er i symbiose med mediene som propagandere kastens makt og innflytelse og sørger for å rekruttere nye talenter. Alle unge mennesker som «vil noe» vet hva dette spillet går ut på. Men det rommer mange uuttalte verdier og praksiser som det gjelder å forstå for å kunne avansere. Litt som i en mafiaorganisasjon. Man antisiperer – forventer – hva sjefen vil og oppfyller kravene uten å bli bedt. Det er slike folk de vil ha og man ser at det kryr av slike Young Turks, særlig kvinner, men sine åletrange skjørt og dype bluser.

Dette er en verden de fleste hverdagsmennesker står fjernt fra. Det er disse som bestemmer vår fremtid, og de føler de har rett til det. Historien har lagt en tung bør på deres skuldre.

De er helt amoralske, og integreringen av AI, kunstig intelligens, vil løfte dem opp til et nivå hvor de vil føle seg som guder. Samtidig åpner de for at vanlige mennesker kan bruke det de vil av narkotika.

Tegningen er klar.

For å sette i gang tankeprosesser må du lytte til Document TV og Radio. De er blitt uunnværlige.

Det samme er lytterne. Vi må få innarbeidet at lytterne vippser 10 kr for hver sending til 13629. De fleste har råd til det. Hvis det skulle bli en vane, vil både radio og tv kunne rekruttere nye medarbeidere. Det trenger vi. Det er grenser for hvor lenge vi kan drive rovdrift på oss selv.