Hva klimapolitikken koster er det visst ingen som bryr seg om – selv om summene er både astronomiske og ødeleggende. Ingen ansvarlige innen politikk eller media ser ut til å ta kostnadsspørsmålet på alvor – snarere tvert imot.
Det vedtas i styrer og toppmøter over hele verden at plantenes «oksygen» (CO2) er farlig. Vi merker alle at klima og såkalte bærekraftmål trenger seg mer og mer på, og påvirker allerede nå alt fra bank og finans til fritid og mat. Men vi har bare sett begynnelsen om denne galskapen ikke stoppes!
I min hjemby Trondheim har bystyret ikke vært snauere enn at de har vedtatt at det er klimakrise i byen! Dette meningsløse vedtaket har et mål om å redusere CO2 utslippet med hele 80 prosent. Trondheims andel av verdensutslippet av den livgivende CO2-gassen utgjør 0,001 prosent. En dråpe i havet og ren symbolpolitikk som gjennomføres av de som setter Paris-avtalen og politisk bestilt «klimaforskning» foran folks ve og vel.
Kommuneadministrasjonen i Trondheim rapporterer periodevis status på tiltakene om reduksjon av CO2-utslipp. Tiltakene handler stort sett om et såkalt grønt skifte. Dette grønne skiftet betyr enkelt sagt at man fjerner seg fra en velfungerende markedsøkonomi og over til en offentlig finansiert økonomi som best kan sammenlignes med de økonomiske tilstandene i tidligere Sovjetunionen. Dette grønne skiftet vil totalt ødelegge økonomien og avindustrialisere Norge. Resultatet vil bli et vanstyrt land med et fattig folk.
Videre omfatter tiltakene klimatilpasset samferdsel, overfortettet byutvikling (15-minutters-byen), overetablering av sykkelveier, fjerning av parkeringsplasser, uhensiktsmessig elektrifisering, avstenging av sentrum og CO2-fangst for å nevne noe. Om du bor et annet sted enn Trondheim, så vil du likevel kjenne igjen disse tiltakene – nettopp fordi denne vanvittige politikken gjenfinnes i hele Norge. Ja, i hele den vestlige verden.
Det sier seg selv at disse tiltakene for reduksjon av CO2-utslipp koster oss mye og er et sløseri. Når kommuneadministrasjonen rapporterer status på måloppnåelse av tiltakene, (som gir oss en antatt CO2 reduksjon) rapporteres det ikke hva sløseriet koster. Det er finansiert med våre skattepenger og av bompenger, og da må det være en selvfølge at vi alle skal få vite hva det koster. Våre skatter skal gå til bedre tjenester og levevilkår for innbyggerne og ikke til klimasløseri for å tilfredsstille FNs klimapanel og Paris-avtalen.
Uansett om du tror på menneskeskapt klimakrise eller ikke, så kan du ikke tvile på at klimapolitikken har en kostnad. I bystyret i Trondheim 15. juni i år hadde jeg et representantforslag for å få etablert økonomisk rapportering av klimapolitikken gjennom et eget regnskap. Det var for at vanlige folk skulle kunne få se hva klimapolitikken koster. Jeg er for åpenhet og vil at folk skal kunne se og vurdere hva det koster å gi klimapolitikken en slik prioritering. En prioritering som nødvendigvis må gå på bekostning av eksempelvis helse, omsorg, utdanning og vedlikehold av våre veger.
Du har kanskje gjettet at bystyret sa nei til mitt forslag? Det skulle tatt seg ut om folket fikk vite hva det grønne skiftet koster. Men man kan ikke si rett ut at man ikke vil at folket skal vite. Da er det bedre å svare nonchalant at kostnadene er kjente og framkommer i det ordinære regnskapet. Et regnskap på flere milliarder og mange forretningsområder, er så vanskelig å navigere i for en vanlig innbygger at kostnadene vil forbli ukjente. Og dermed vil ingen forlange omprioritering av midlene.
Norgesdemokratene finner dette sløseriet totalt uansvarlig.
Derfor vil vi når vi blir innvalgt i kommune- og bystyrer rundt omkring i landet, prioritere å kjempe for større åpenhet om de klimapolitiske kostnadene.
Det grønne sløseriet må stoppes!
Lars Andresen
Bystyrerepresentant
Nestleder og 2.kandidat for Norgesdemokratene Trondheim
