Norsk film bør droppe norsk historie og slutte og lage film om andre verdenskrig, mener Kaveh Tehrani. Filmskaperen som er født i Iran, mener norsk historie er kjedelig. Selv spillefilmdebuterer han med en film om den pakistanske gutten Ali, som helst vil være jenta Alia. «Hør her’a» fikk æren av å åpne årets Filmfestival i Haugesund.

Bare NS-slektninger vil se filmer fra krigen

– Filmer om andre verdenskrig bør vi rett og slett slutte med. Så lenge man ikke klarer å nærme seg noe som er tematisk interessant, men lager rene actionfilmer som folk går og ser fordi de har dårlig samvittighet fordi besteforeldrene var medlem av NS, så er ikke det filmer jeg er spesielt interessert i å se, sier Kaveh Tehrani til Morgenbladet og ler.

Tehrani er altså født i Teheran, men utdannet i Norge.

Heller innvandrerhistorier enn norsk historie

Kaveh Tehrani mener at Norge bør slutte med å lage filmer om landets egen historie generelt, og andre verdenskrig spesielt. Det er for uinteressant, mener Tehrani. Men hvor interessant er filmen han har laget for nordmenn? Den er basert på en bok av en medinnvandrer fra den islamske verden, Gulraiz Sharif. Slik beskriver forlaget Cappelen Damm historien:

«Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av onkel Ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel Ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. I løpet av sommerferien skal Mahmoud bli stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn i en pakistansk familie.»

Pakistanske nordmenn må få le

Et vesentlig poeng var at humoren skulle være lojal til Mahmouds perspektiver, sier Tehrani, som ikke prøver på noe norsk ståsted:

– Nordmenn med pakistanske røtter skal kunne gå på kino og le masse – ja, le mest – og slippe å se stereotypier om dem som minoritet bli reprodusert. De skal slippe å se gangstere, gjengvold, macheter, dop og æreskultur.

Nordmenn? Tahrani må bestemme seg. Er pakistanere en egen folkegruppe, er iranere, er nordmenn? Ingen er vel minoritet, hvis det er så at alle i hele verden blir nordmenn så fort de setter foten på norsk jord.

Den nybakte spillefilmskaperen sier han kjenner seg igjen i 13-åringen Ali/Alia, selv om han selv ikke er oppvokst i økonomisk utenforskap og heller ikke i arbeiderklassen, sier han i intervjuet.

Kampen om Narvik og Krigsseileren ble mest sett

Morgenbladet vil gjerne at Tehrani vurderer status i norsk film, og viser til at Kampen om Narvik og Krigsseileren er siste års to klart best besøkte filmer. Altså filmen fra andre verdenskrig. Tahrani kommenterer ikke det at nordmenn tydeligvis vil se historiske filmer fra krigens dager, såpass mange at alle neppe hadde besteforeldre som var med i NS og behov for å gjøre opp for forfedrenes eventuelle synder ved å gå på kino. Isteden løfter han frem andre filmer, og filmskapere som Hisham Zaman, også han asylant fra den islamske verden, kurder fra Irak, og også ham opptatt av sine egne, siden han er kjent for å lage filmen om migranter.

Tehranis film fikk millioner av skattebetalerne

Den pakistansk-iranske komedien fikk nær 12 millioner kroner av Norsk Filminstitutt (NFI) i 2021, dvs av norske skattebetalere. Totalbudsjettet oppgis til 25 millioner kroner. Hvordan resten er finansiert oppgis ikke, men Kaveh Tehrani ser ut til å ha fått god oppbakking hele vegen. Ifølge Filminstituttet debuterte han i 2010 med kortfilmen «1994», som vant Amanda for beste kortfilm. Senere laget han novellefilmen Victor i 2014, gjennom filminstituttets Nye veier-ordning. Tehani fikk tilskudd til kortfilmen Sinnsro fra NFI i fjor, og er også en del av Talent Norge, Norsk Tipping og NFIs utviklingsprogram UP 2.0.

Norsk filmbransje synes i hvert fall innvandrerfilmen laget av en innvandrer var så gjev at Kaveh Tehrani fikk æren av å åpne filmfestivalen i Haugesund.

– Vi gleder oss stort til å åpne årets festival med Hør her’a! Det blir en herlig og forfriskende åpning med en film som kombinerer humor og alvor med stort hell, og som viser at kjærligheten har makt til å seire over både kulturforskjeller og generasjonskløfter, sa festival- og programsjef Tonje Hardersen før åpningen av den 51. filmfestivalen i Haugesund.

Den norske filmfestivalen i Haugesund, landets største, varer fra 19. til 25. august 2023.

Noen av årets Amanda-vinnere:

Beste norske kinofilm: Ellos eatnu – La elva leve
Beste regi: Ole Giæver for Ellos eatnu – La elva leve<
Beste kvinnelige skuespiller: Ruby Dagnall for Den siste våren
Beste mannlige skuespiller: Pål Sverre Hagen for Krigsseileren
Beste kvinnelige birolle: Ine Marie Wilmann for Krigsseileren
Beste mannlige birolle: Gard Emil for Ellos eatnu – La elva leve

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!