Politisk sensur på sosiale medier har ikke den ønskede effekt. En studie publisert i det videnskapelige tidsskriftet Nature fant at en reduksjon av Facebook-brukeres eksponering for innhold fra politisk «likesinnede» kilder, ikke hadde noen målbar effekt på deres politiske overbevisning. Studien tok utgangspunkt i det amerikanske presidentvalg 2020.

«Sammenhengen mellom medier og demokrati»

Studien hadde til hensikt å se på sammenhengen mellom medier og demokrati som en del av «US 2020 Facebook and Instagram Election Study», et forskningsprogram gjennomført i samarbeid med Facebooks moderselskap Meta som tok for seg hva folk ser på sosiale medier og hvordan det påvirker dem.

Studien målte Facebook-brukeres politiske holdninger mens de ble eksponert for likesinnede kilder og efter at denne eksponeringen ble redusert i deltagernes Facebook-feeds med i gjennomsnitt omtrent en tredjedel fra september til desember 2020. 

Ingen målbare effekter

Reduksjonen hadde ingen målbare effekter hverken på politiske holdninger eller polariseringen mellom høyre og venstre.

Den gjennomsnittlige Facebook-brukeren mottok 50,4 prosent av sitt innhold fra likesinnede kilder, 14,7 prosent fra kilder med motsatt politisk tilbøyelighet og resten fra venner, grupper eller brukere som hverken var likesinnede eller gikk på tvers av dem, men beveget seg rundt midten av det politiske spektrum.

Les mer. Det er ikke lenger slik at de styrende styrer med de styrtes samtykke. 

Vår tids bokbål: Faktasjekkerne omdefinerer hva demokrati innebærer

 

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.