En ufattelig humanitær katastrofe utspiller seg nå i Øst-Kongo, og det internasjonale samfunnet må våkne, ber generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Egeland er på reise i Øst-Kongo og er forferdet over hva han har sett.

– Verdens kanskje største hungerkatastrofe pågår uten at det internasjonale samfunnet har fått det med seg, understreker Egeland, som peker på at Europas oppmerksomhet i all hovedsak er rettet mot krigen i Ukraina og valgkampen i USA.

I Øst- Kongo er det snakk om at rundt 25 millioner mennesker sulter eller vil komme til å sulte i løpet av de nærmeste ukene, ifølge Egeland.

– Rundt 6,6 millioner mennesker er internt fordrevne, det høyeste antallet i verden sammen med Ukraina. Og forholdene for dem er forferdelige, sier han.

Egeland sier at han sjelden har sett humanitære behov av dette omfanget.

– 25 millioner mennesker er i stor grad overlatt til seg selv. De både sulter, lider av sykdommer og er utsatt for vold og overgrep fra væpnede grupper, forteller han.

Egeland sier han har møtt mennesker som forteller om ekstreme lidelser.

– De befinner seg i overbefolkede leirer og mottar svært lite hjelp. I leiren jeg besøkte i Ituri, møtte jeg fullstendig desperate mennesker. Når kvinner går ut for å samle ved – som de enten skal bruke for å lage mat eller selge for å skaffe litt penger – blir de ofte utsatt for fryktelige overgrep. I området er det strid mellom ulike væpnede grupper, og det er lovløse tilstander, forteller Egeland.

Hans hovedbudskap er at Norge og resten av det internasjonale samfunnet må våkne opp og vise ansvar.

Han forteller at hittil i år er bare en tredel av pengestøtten som kreves for å møte de mest akutte behovene, mottatt.

– Det er uakseptabelt at hjelpeorganisasjoner blir tvunget til å ta umulige valg om hvem som kan og ikke kan hjelpes. Det er også uakseptabelt at så mange velstående nasjoner, bedrifter og privatpersoner nekter å gi et rettferdig bidrag for å lindre de enorme menneskelige lidelsene, sier Egeland.

EU opplyste onsdag at de svarer på FN-appeller om bistand og nå sender hjelp til Øst-Kongo.

EU skal frakte 180 tonn mat, medisiner og andre forsyninger om bord på to flyreiser fra Europa til Kenyas hovedstad Nairobi. Fra Nairobi skal det foretas åtte flyginger allerede i løpet av denne måneden, to av flygningen fant sted tirsdag denne uka, opplyser EU-tjenestemenn.

Egeland kommenterer forsendelsene med at det er viktige forsyninger som man ikke kan få over grensen eller gjennom konfliktområdene på landeveien.

– Men dette er en dråpe i havet, legger han til.

Ifølge Flyktninghjelpen er situasjonen i nord svært farlig, og det er svært krevende å nå fram med hjelp.

Rundt 150 væpnede grupper holder til i Nord-Kivu og Ituri, og disse gruppene har gjort veiene helt uframkommelige.

Det er kaotiske tilstander med mange konflikter, noen etnisk betinget, andre politisk. Noen av gruppene får hjelp fra naboland.

Den ekstreme volden fra væpnede grupper i Ituri-provinsen har fordrevet over 550.000 mennesker bare de siste månedene.

Egeland sier at det likevel er mulig å hjelpe og få lokalsamfunnene på rett kjøl.

– Det skal ikke så mye til, mener Egeland.

Han forteller at Flyktninghjelpen har hatt et vellykket program for å få ungdom i 14–15-årsalderen tilbake til skolebenken.

– Skolegang gir håp om en bedre framtid, alternativene er ofte å måtte delta i væpnede grupper eller prostituere seg, sier Egeland.

Han mener også det er mulig med lokalt fredsarbeid, og at enkle tiltak kan gjøre en stor forskjell.

– Vi bygget for eksempel et fire kilometer langt gjerde mellom et kvegfolk og bønder i et område. De to gruppene var i konstant konflikt fordi kveget gikk inn på dyrket mark. Etter at gjerdet ble satt opp, lever de fredelig side om side, sier Egeland.

Han viser også til et annet eksempel der to nabostammer som lå i strid, ble hjulpet til å samarbeide om å bygge en vei og en bru. Etter at dette ble bygget, har det vært rolig og stabilt i området.

– Så det er feil at Kongo er et håpløst land å jobbe i, det er mulig å gjøre mye godt bare man får midler til å gjøre det. Det internasjonale samfunnet må rett og slett komme på banen og fordele ressurser og oppmerksomheten utover Ukraina og andre konflikter som ligger høyere i nyhetsbildet og nærmere oss geografisk, sier Egeland.

Han sier at Norge ga noe ekstra penger gjennom den såkalte sør-pakken som kom i tillegg til Nansen-pakken for Ukraina tidligere i år, men at det var svært utilstrekkelig. Nå må Norge bla opp for krisen i Øst- Kongo, mener Egeland.

– I Ukraina gjør vi alt riktig, i Kongo gjør vi svært lite, understreker generalsekretæren.

(©NTB)