Etter tre år med prisvekst og renteøkning har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner. – Skaper bekymringer for mange, sier økonom.

– Den økonomiske situasjonen har forverret seg, og verre kan det bli, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

På forespørsel fra NTB har hun laget et regnestykke for å vise hvordan den økte boliglånsrenta og prisstigning på strøm og andre varer de siste tre årene har påvirket familieøkonomien.

Sandmæl tar utgangspunkt i en familie med to barn på 8 og 10 år, der den ene går på SFO. De har også en elbil og 4 millioner kroner i boliglån. Med prisvekst og rentehevinger har familien fått 12.843 kroner i økte utgifter per måned siden 2020. Det tilsvarer 158.632 kroner i året.

Hvis man tar med lønnsveksten for samme periode har utgiftene for denne familien økt med cirka 7.500 kroner i måneden, eller 90.000 kroner i året.

– For en gjennomsnittsfamilie har utgiftene nærmest økt med 100.000 kroner i året. Det sier seg selv at det skaper bekymringer for mange, sier Sandmæl.

Regnestykket tar ikke med strømstøtten.

Like mye på renter og forbruk

De økte utgiftene for eksempelfamilien er omtrent likt fordelt mellom økte priser på varer og tjenester, og økte renteutgifter.

Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenta nok en gang. Med det har den steget til 4 prosent etter å ha vært 0 prosent så sent som i september 2021.

– Dette viser prislappen folk flest betaler for renteøkningene. De kommer som en dobbel straff for prisveksten. Først ved at forbruket har blitt dyrere, og så ved at lånene blir dyrere, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

Sårbare ved arbeidsledighet

Norges Bank varslet torsdag at det trolig kommer nok en renteheving i september. En rekke økonomer venter at også den blir på 0,25 prosentpoeng, men at det trolig blir toppen.

For eksempelfamilien med 4 millioner kroner i lån tilsvarer hver økning på 0,25 prosentpoeng fra banken deres omtrent 8000 kroner i økte renteutgifter i året.

– Når Norges Bank bruker renta så aggressivt er det også for å redusere aktivitetsnivået i økonomien og øke arbeidsledigheten. Dersom en eller begge foreldrene mister jobber, blir økonomien deres dramatisk forverret, sier Bjørnstad.

Advarer før skolestart

Denne og neste uke er det skolestart for rundt 630.000 elever i grunnskolen. Silje Sandmæl i DNB ber foreldre ta ekstra hensyn i forbindelse med dette.

– Skolen skal i utgangspunktet være gratis, men her blir regelverket både misforstått og tøyd, sier hun, og fortsetter:

– Husk at de som har minst, gjerne ikke er de som snakker høyest. Det er et felles ansvar å sørge for ingen blir utestengt på grunn av bursdagsselskap, dyre aktiviteter eller skoleturer som tilbys.

Hun anbefaler at det lages noen økonomiske retningslinjer på neste foreldremøte.

– Det kan være alt fra en maksgrense på bursdagsgaver til en beslutning om at dyre aktiviteter som slalåm, ski eller andre kurs ikke skal tilbys ut på skolen, sier Sandmæl.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!