To av verdens største stiftelser har bevilget penger til et helt nytt prosjekt i Foulum ved Viborg i Danmark.
Byggingen av demonstrasjonsanlegget i Foulum er allerede i gang, og hele prosjektet forventes å være ferdig om et år.
Da skal en bioreaktor med en kapasitet på 200 liter omdanne CO2 fra biogass til protein, skriver Forskning.no.
Biogassen skal omdannes til spiselig protein i tre trinn:
1. Først tilsettes CO2, hydrogen og oksygen i reaktoren. CO2-en som brukes i prosjektet, kommer fra biogassen. Hydrogen og oksygen fremstilles på stedet ved hjelp av elektrolyse fra fornybar energi. Det innebærer at vann tilføres energi slik at vannatomene spaltes og danner hydrogen og oksygen.
2. CO2 og hydrogen pumpes deretter inn i en reaktor med acetogene bakterier, som ikke trenger oksygen. Bakteriene omdanner hydrogen og CO2 til acetat – eddik.
3. Eddiken filtreres ut og pumpes inn i en annen reaktor. Den tredje reaktoren inneholder vanlig gjær som kan omdanne eddik til proteiner.
På sikt er tanken at anlegg som det i Foulum også skal kunne kobles til for eksempel skorsteiner på kraftverk eller fabrikker som slipper ut mye CO2 som følge av produksjonen.
Ifølge prosjektets forskningsleder, Alfred Spormann, regner man med at mat som inneholder CO2-basert protein, vil bli tilgjengelig for forbrukere innen tre år.
Meteorolog prøver å dempe det skråsikre hysteriet bitte litt
Men folk spiser ikke bare en bolle med protein.
Proteinene må fortsatt bearbeides til mat, sier Alfred Spormann, som er direktør for Novo Nordisk Foundation CO2 Research Center (CORC) og professor ved Stanford University i USA.
– Parallelt med dette prosjektet må vi finne ut hvordan forbrukerne foretrekker å spise proteinene. Skal det være en slags erstatning for kjøtt og se ut som en ekte biff, eller skal det i stedet være en helt ny type mat? spør han og understreker at prisen også er en av de største utfordringene.
– Prosessen må finjusteres slik at den blir så effektiv som mulig. Da kan vi lage proteiner som kan konkurrere med animalsk proteinproduksjon, forklarer Spormann.
Forskerne har fått 200 millioner kroner fra to av verdens største stiftelser: Novo Nordisk Fonden og Bill & Melinda Gates Foundation.
Det gjenstår mye arbeid før oppfinnelsen som testes i Foulum kan gjøre en forskjell for verden.
– Vi har proof of concept, men nå trenger vi kunnskap om hvordan vi kan utvikle og forbedre metoden og skalere den opp til et brukbart nivå, avslutter Alfred Spormann.