Kravene til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag foreslås skjerpet. Målet er flere læreplasser og fagutdannede.
Hvert år er det rundt 6000 søkere som ikke får læreplass. Nå foreslår regjeringen å skjerpe kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige.
Regjeringen foreslår å innføre et krav om at minst 10 prosent og alltid minst én person av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være lærling når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
– Det er attraktivt å velge yrkesfag, og med regjeringas innsats for å få flere ut i lære vil det bli enda mer attraktivt. Ett av virkemidlene vi har for å sikre flere læreplasser, er å stille krav til bedriftene som jobber for det offentlige, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
LO mener på sin side at regjeringens forslag er et viktig skritt på veien for å sikre flere fagarbeidere.
– Skal vi klare å møte framtidas store kompetansebehov, er vi nødt til å utdanne store kull de neste årene. Da kan vi rett og slett ikke akseptere at mangelen på læreplasser setter en stopper for unges yrkesdrøm, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.
– Regjeringens forslag om at minst 10 prosent av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle offentlige kontrakter, skal være lærlinger, sender også et viktig signal til dem om at det skal lønne seg å satse på de unge. Det er et viktig og riktig skritt, legger hun til.
Staten kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året og har dermed stor innkjøpsmakt.
Krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter ble innført i 2017, og dagens minstekrav er at én lærling deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser.
Det ble inngått 25.000 nye lærekontrakter i 2021–2022. Utdanningsdirektoratets statistikk viser at om lag 80 prosent av søkerne får læreplass.
(©NTB)