Bildet er tatt av Somraya fra Pixabay.

Radikal kjønnsteori er i ferd med å innta barnehager og skoler. Både læreplaner og materiell blir nå tilpasset en ny virkelighets­forståelse med at kjønn er et sosialt og ikke et biologisk anliggende. Regjeringen har lagt ut et nytt lovforslag til høring som skal gjøre det straffbart å utøve konverterings­terapi i den hensikt å omstille en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Ifølge det nye lovforslaget skal barn skal gis et særskilt vern. Men burde det heller ikke vært slik at barn i stedet burde vernes mot den nye, uviten­skapelige og forvirrende kjønns­teorien?

BIID (Body Integrity Identity Disorder) eller kropps­identitets­forstyrrelser er en eksisterende diagnose og psykologisk tilstand hvor en person føler/mener å leve i en kropp som ikke samsvarer med hans/hennes idealiserte selvbilde.

Eksempler på slike tilstander er ønske om amputasjoner, blindhet, lammelser eller lignende handikap. Denne pasient­gruppen har – ikke overraskende – problemer med å få tilgang til ønsket «behandling» da leger og helse­personell nekter å skade pasienter.

Jeg håper helsemyndigheter og styrende politikere ikke lager lover som forbyr eller gjør det straffbart å tilby psykologisk behandling for pasienter med BIID, da dette er å betrakte som konverterings­terapi.

Kan kjønns­inkongruens være en variant av BIID?

Å amputere en frisk legemsdel (f.eks en fot) eller å deaktivere en sans/førlighet (blindhet eller lammelse) bør kunne sammenlignes med å amputere et friskt kjønnsorgan og kjønns­hormon­behandling. Etter undertegnedes mening er det eneste riktige i møte med kjønns­inkongruens å tilby psykologisk hjelp med tanke på å tilbakestille ønsket/identiteten til å samsvare med den biologiske realitet.

Det er legitimt å innføre straffe­ansvar for helse­personell og pedagoger som gjennom sitt virke forsøker å imøtekomme og/eller bekrefte biologiske og medisinske vrang­forestillinger.

I dag gjøres det motsatte da læreplaner krever at pedagoger LHBTI-problematikk i lys av toleranse og inkludering. Hva gjør man om helse­personell og pedagoger ikke kan være med på dette av samvittighets- eller religiøse årsaker? Skal man benytte reservasjons­rett i en overgangs­fase og deretter innføre et yrkes­forbud mot prinsipp­faste pedagoger og helse­personell?

Vi trenger politikere som har mot og innsikt til å ta opp denne kampen fordi det kan bli en smertelig og dyrekjøpt erfaring dersom man først innser konsekvensene gjennom behandlings­resultater som samsvarer med uviten­skapelige teorier og vrang­forestillinger.

Hans Borge er 1.kandidat for Konservativt i Stavanger.