Tror du på Åslaug Haga når hun sier at naturen kan tilbake­føres igjen når vind­turbinene har gjort nytten sin? Enorme sprengnings­arbeider, mikro­plast og oljer ut i naturen, og tusener av fugler drepes. Vil ditt kommune­styre si «ja» til vind­kraft etter høstens valg?

En vindturbin har en estimert levetid på rundt 30 år. Deretter (eller kan hende lenge før, litt avhengig av hva slags værforhold turbinen er plassert i) regner man ikke med at vind­turbinene skal produsere strøm lenger.

Åslaug Haga i «Fornybar Norge» sier i fullt alvor at når vindkraft­parkene ikke lenger skal stå til tjeneste, da ryddes det opp, og hun sier:

«Natur blir tilbakeført etter anleggs­perioden, for å holde areal­bruken nede. Materialer og infra­struktur blir gjenbrukt.»

Men er dette i det hele tatt troverdig når du ser på bildene til denne saken av hva anleggs­arbeidet gjør med naturen der vindkraft­parker plasseres?

Er det så enkelt at Haga & co. «limer sammen» det som er sprengt, renser opp i naturen av det som foreligger av mikroplast, smøre- og hydraulikk­oljer og resirkulerer betong, plast og metall fra vindkraft­parkene?

Les mer: Naturvernforbundet spår et nytt Fosen i Finnmark

En av NRKs absolutte favoritter er tidligere olje- og energi­minister for Senterpartiet, som nå fronter nedbyggingen av norsk natur med vindkraft, Åslaug Haga. Hun leder Fornybar Norge, og ser ut til å ha «klippekort» i statskanalen og øvrige medier. Foto: Caroline Roka / Fornybar Norge

Vil lokke politikere lokalt

Når vindkraftambassadør Haga snakker om vindkraft­parker, er det utelukkende pluss-siden ved slike anlegg hun snakker om. Åpenbart er det hun sier, i tråd med hva vi ser og hører fra politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, som også tyr til samme lettvinte formuleringer.

De to nevnte partilederne for henholdsvis Høyre og Arbeider­partiet kan ikke få fortgang nok i vindkraft-utbyggingen. Selv om de begge snakker om at Norge får «våtere, villere og varmere vær» i disse tider, når regnværet «Hans» har vært i Norge, er det ikke vannkraft det snakkes høyt om, men «Haga-kraft» og tusenvis av vind­turbiner på land og hav.

Åslaug Haga har følgende villedende beskjed å komme med knyttet til at enkelte kommuner har takket ja til vindkraftparker, og at kommuner nå selv skal få bestemme om de skal ha vindkraft­parker eller ei:

«En viktig grunn er at vindkraft­anlegg er blitt kommunale penge­maskiner. Med dagens skatte­system kan en verts­kommune ta inn rundt 900.000 kroner i året på en ny vindturbin.

Det tilsvarer en lærer­stilling og vel så det. Så kan man gange opp: 10 turbiner gir 9 millioner kroner i kommune­kassa – i året. 20 turbiner det dobbelte av dette.

For ni millioner kroner får man om lag fire lærere, fire hjemme­syke­pleiere og tre pedagoger til barne­hagen, alle i hele, faste stillinger. Hvert år.»

Det høres flott ut, men så da – hva skjer når vindkraft­parken skal vekk etter rundt 30 år, naturen er skadet, grunn­vannet kanskje er forgiftet, folk har flyttet vekk fra støyen og tusenvis av fugler har blitt drept av rotorbladene?

Og hva med skatteregimet de kommende 30 år? Er det i det hele tatt mulig å spå om slikt, når vi ser hvor raskt ulike regjeringer endrer på den slags?

Hvor skal de respektive kommunene så tjene sine penger etter vindkraft­inntektene, når de har lagt seg opp et visst forbruk med de inntektene som påstås å komme?

Hvor skal storsamfunnet Norge få sin strøm fra når politikere presser på for mer strøm­forbruk endog med noe så vanvittig som elektri­fisering av platt­former fra land, etter at vind­turbinene har gjort sitt?

Les mer: Vindkraftbransjen vil bygge turbiner tett på bebyggelse

Når vindkraftparkene raserer urørt norsk natur, markedsføres naturødeleggelsene som «grønt skifte». Foto: Privat

Hvorfor er ikke vannkraften «grønn nok»?

Vannkraft har spilt en viktig rolle lenge før elektri­siteten ble oppdaget.

Vannfallsenergi har lenge vært den viktigste fornybare energi­kilden for produksjon av elektrisk energi, og har de siste årene utgjort rundt 16 prosent av verdens samlede kraft­produksjon.

I Norge har vannkraften lenge vært nesten enerådende, men i de senere årene har vindkraft utgjort en økende andel av kraft­produksjonen, fordi vind­kraften er subsidiert og snakket opp av politikere, lobbyister og media, mens vann­kraften har levd i skyggen av alt dette og med høye skatter.

Produksjon av vannkraft er en moden teknologi, og fremdeles finnes det et stort vannkraft­potensial som ikke er utnyttet. Det er gjort beregninger i regi av Det inter­nasjonale energi­byrået (IEA) som tyder på at det økonomisk utnytt­bare potensialet i verden er om lag 8000 TWh.

Vannfallsenergi er en fornybar energi­kilde som kan betraktes som evig­varende, men i likhet med andre fornybare energi­kilder er den prisgitt natur­gitte og varierende forhold.

Norge har spesielt gode natur­gitte forut­setninger for utbygging av vannkraft. Land­arealet har en gjennom­snittlig høyde på rundt 400 meter over havet. Dette gir stillings­energi til nedbøren som faller ned på bakken.

I tillegg kommer det stedvis svært mye nedbør. Årsnedbør på 1000 til 3000 milli­meter i kyst­strøkene er vanlig. På Vest­landet er terrenget bratt, noe som gjør at fall­høyden blir stor også over korte strekninger, noe som gjør det lettere å utnytte vannfallet.

Disse forholdene har gjort at Norge nå er Europas største og verdens syvende største vannkraft­produsent, med totalt mer enn 1600 vannkraft­stasjoner i drift. Norge har også mer enn halvparten av den magasiner­bare vannkraften i Europa (cirka 87 TWh).

Les mer: Er Støre, Aasland og regjeringen kjøpt og betalt av vindkraft­industrien?

Høyre-leder Erna Solberg og stats­minister Jonas Gahr Støre her avbildet under en debatt rundt tre­parts­samarbeidet og den norske modellen. Tema: Er vi godt nok rustet for å møte de neste 50 årene som en sterk og bære­kraftig energi­nasjon? Det store spørsmålet er hvorfor de to i større grad ikke snakker opp vann­kraft, nevner kjerne­kraft, men ute­lukkende taler vind­kraftens sak? Foto: Carina Johansen / NTB

Våtere, villere …

Hvis det virkelig stemmer at Norge skal bli «varmere, våtere og villere», som Støre og Solberg påstår, da burde nettopp vannkraft og utvidelsen av allerede etablerte vannkraft­anlegg, som har tjent landet vårt i mer enn hundre år, vært veien å gå. Ikke nedbygging av kyst, skog og fjell med ødeleggende anleggs­arbeid og forstyrrende vindkraft.

Forskere kan fortelle til faktisk.no at ekstreme regnbyger er hoved­årsaken til slitasjen på vind­turbinene, som da avgir mye mer mikro­plast til naturen enn om de stod tørt. Da rimer det vel dårlig at Norge skal ha flere vind­turbiner når værvarselet fra stortings­politikere og parti­ledere går mot «våtere og villere vær»?

Det diskuteres om vind­turbiner med en levetid på rundt 30 år kan slippe ut så mye som 1000–1500 kilo mikro­plast i naturen i sin levetid eller ei. NVE, som er direkte part i saken og deler ut konsesjoner, hevder det langt ifra er så mye, og at det kun er 6 kilo per turbin i hele turbinens levetid det er snakk om. Hvem skal vi tro på når NVE gang etter gang ser ut til å løpe ærend for vindkraft­lobbyister og Stortingets miljø­aktivister?

Det er svært mye som er uavklart rundt mikroplast, smørings- og hydraulikk­oljer i vind­turbinene, og ikke minst hvor mange tusen fugler vi er villig til å ofre når et propell­blad i opp mot 300 kilometer i timen kakker store og små fugler i filler og etter­later de maltrakterte dyrene til å dø en pinefull død på bakken i «det grønne skiftet»s navn.

Når du ikke hører og ser stort av motbør mot vindkraft­ødeleggelsene fra ordførere eller politikere i partiene Ap, Høyre, SV, Venstre, KrF, MDG eller Senter­partiet, er det fordi disse politikerne er lojale mot sine parti­topper på Stortinget, der hysteriet har tatt helt overhånd.

Ved valget i høst kan det være grunn til å sikre seg mot politikere som lar seg forføre av Åslaug Haga-retorikk. Dessuten må du som velger heve blikket og se fram mot stortings­valget i 2025.

Da kommer det store slaget til å stå om Norges framtid som selv­stendig nasjon eller om vi i enda sterkere grad skal innlemmes som en vasall­stat under EU, der blant annet norsk natur ødelegges sammen med nordmenns økonomi for at Norge skal være «Europas grønne batteri».

Kjøp «Et varslet energisjokk»!