Da Redd Barna 1. juni fortalte at de måtte avlyse en pridefest for barn i Bergen på grunn av trusler, lot ikke reaksjonene vente på seg. Nå er saken henlagt.

– Truslene vi har fått, er konkrete om trakassering og vold, sa Redd Barna den gangen.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) reagerte kraftig.

– Det er forjævlig at nokon kjem med så sterke truslar at Redd Barna ser seg nøydde til å avlysa arrangementet under Regnbuedagene, sa Trettebergstuen til NRK.

Siden Redd Barna beskrev truslene som så alvorlige, ble arrangementet utendørs avlyst, og erstattet med et innendørs arrangement på et hotell i Bergen.

– Saman med andre skeive organisasjonar skal me ha pride for barn, unge og barnefamiliar på Admiral hotell på søndag, seier Mona Frank, styreleiar i Regnbuedagene, til NRK.

Document skrev om saken 1. juni, og mistanken om at disse truslene ikke var så alvorlige, var tydelig (les saken nederst). Det ble raskt klart at det kun var én ytring som ble anmeldt. Men Redd Barna omtalte truslene i flertall.

Hva med dokumentasjon på truslene? Det virker svært usannsynlig at truslene eventuelt er rettet mot barn, de er jo uskyldige. Kanskje det har kommet kritikk mot arrangørene? Hvorfor får vi ingen eksempler?

Dette ser ut til å være en PR-jippo for å skape sympati for pride-bevegelsen.

En mann ble anmeldt for trusler, men i dag ble saken mot mannen i 60-årene henlagt, melder Bergens Tidende.

Politiadvokat Silje Åsnes opplyser at hun har henlagt trusselsaken etter at Redd Barna avlyste et pride-arrangement for barn i Bergen i juni. Det skulle være i Nygårdsparken.

«Intet straffbart forhold bevist», er politiets konklusjon.

– Politiet kan ikke se at utsagnene som mistenkte har kommet med, objektivt sett kvalifiserer som trusler etter straffelovens paragraf 263, skriver Åsnes i en e-post.

Mannen i 60-årene kom med en del kommentarer knyttet til at Redd Barna skulle blande barn inn i pridefeiringen.

Mannen skrev blant annet, i kommentarer til Redd Barna på Facebook, at de prøver å «normalisere avvik (unaturlighet)!» og at han kommer til å «motarbeide denne sataniske målsetning (kjønnsnøytralitet/IA) med de midler jeg har til rådighet».

Så følger den verste delen av uttalelsen.

«Dere som er ansatt i Redd Barna, bør snart begynne å lytte til lyden av galgebygging! Jeg stiller gjerne til dugnad! Dere aner ikke hvor stor motstand det er mot dette!».

For at en trussel skal være straffbar, kreves det at det er grunn til å oppfatte trusselen som reell. Det er dog lov å bygge galger i Norge, men selvsagt ikke lov til å true noen med at de skal bli hengt i denne galgen. Det er ingen håndfast trussel i det 60-åringen skrev, er politiets konklusjon. Mannen skrev dette spesifikt: «Dette er ikke trusler. Det er konsekvenser!»

– Når det gjelder vurderingen opp mot straffelovens paragraf 266, er ytringene vurdert å falle innenfor det som må aksepteres som ytringsfrihet. I utgangspunktet har enhver rett til å ytre seg om nesten hva som helst, og om hvilket som helst tema, skriver Åsnes.

– Veldig mange ytringer vil av folk flest oppfattes som smakløse, uten at de er straffbare av den grunn, og det skal generelt mye til for at begrensningene i ytringsfriheten slår inn, også for ytringer uttalt i det offentlige rom.

Med andre ord: Hele trusselopplegget var kun et spill for galleriet, noe vi internt i redaksjonen antok fra første stund. Det var ingen «trusler om vold». En eneste person som sier noe litt over kanten er ikke en reell trussel, særlig ikke når personen faktisk understreker dette i meldingene sine.

Dette har vi opplevd flere ganger. Folk går ut og sutrer om trusler og hets, mens det egentlig dreier seg om uenighet og kritikk, om enn av den sterke sorten.

Frekke og upassende kommentarer burde ikke være en politisak, og politiet i Bergen er enig.

Les også:

Redd Barna avlyser Pride-festival for barn etter trusler om vold

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!