Til statsministerens kontor, politisk ledelse. postmottak@smk.dep.no
Felles verdier skaper et Vi.
Statsministeren trakk på NRK 22. juli 2023 kl. 18 frem lærdommen etter 22. juli 2011: «Vi må ta tak i samfunnsdebatten som handler om hvordan vi forebygger, hvordan vi skaper gode inkluderende fellesskap som folk kan være trygge i, hvordan vi skaper et Vi hvor vi alle har en plass, så det ikke blir ‘vi og dem’, ‘oss og de andre’, for det er der det starter … at vi ser tidlig de tegnene som gjør at vi blir splittet.» https://radio.nrk.no
Statsministeren har helt rett: Det gjelder å «skape et Vi hvor vi alle har en plass». Grunnlaget for et ‘Vi’ er felles verdier og helst en felles visjon. For å komme dit, må vi spørre:
- Hvilke grupper er det som ikke har felles verdier?
- Hvilke verdier skal gjelde?
- Hvilke politiske tiltak bør settes i gang?
1. Hvilke grupper?
22. juli viste oss at det finnes et muslimhat i befolkningen som det er viktig å ta tak i. Det er også et hat den andre veien; muslimenes hellige bok uttrykker hat mot både kristne og jøder, se vedlagt liste over menneskesynet i Koranen. Dette er det like viktig å ta tak i.
Svaret blir muslimene og de med jødisk, kristent og humanistisk verdisyn. Terrorangrepene i Europa siden 2001 viser tydelig at det er konflikt mellom disse to gruppene. En grunn er at islam ikke bare er en religion, men også en politisk ideologi. To eksempler:
- Det at en muslim skal be hver dag, hører til religionen. Å kreve egne bønnerom i et ikke-islamsk land eller be om fri fra arbeidet/skolen for å be, er politisk.
- Når to muslimer av motsatt kjønn hilser på hverandre med hånden på hjertet, vil de se det som en religiøs plikt. Men en muslim bruker samme skikk når han/hun hilser på en ikke-muslim, og insisterer på at vi skal følge deres skikk, er det et politisk budskap. Se min artikkel: https://www.rights.no/2023/06/islam-ogsa-en-politisk-ideologi/
Politisk islam
Islam har både et religiøst og et politisk mål. Det religiøse målet er at alle mennesker skal tro på Allah og hans siste profet Muhammed. Det politiske målet er at samfunnet skal styres etter islamske regler, av islamske geistlige. Islam er altså både en religion og en politisk ideologi.
En enkel definisjon på politisk islam er de delene av doktrinen som gjelder styringen av samfunnet og hvordan ikke-muslimer skal behandles, samt krav som stilles til ikke-islamske land. Se Bill Warner: «Political Islam», bd 1 s 5 og bd 2 s 16.
Islam har en tre-deling av verden: Dar al-Islam (Islams Ummah), «fredens hus» – områder styrt etter islamske regler, Dar al-Harb, «krigens hus» – områder som ikke (ennå) er styrt av islamske regler, og Dar al-‘Ahd, Paktens hus – land som har avtaler med Dar al-islam. Norge er i denne kategorien, fordi islamske organisasjoner og trossamfunn får offentlig støtte.
En muslimsk leder i USA sa for 25 år siden: «Islam isn’t in America to be equal to any other faith, but to become dominant. The Koran, The Muslim book of scripture, should be the highest authority in America, and Islam the only accepted religion on Earth.” CAIR; The Council on American Islamic Relations: Argus Newspaper, Fremont, CA, July 4th 1998.
Det Muslimske Brorskapet
Politiet jobber hardt for å avverge terror. Det er bra, men ikke nok. Terrorangrep er som nålestikk å regne sammenlignet med det arbeidet som foregår i det stille, gjennom enkeltpersoner, organisasjoner og trossamfunn.
Den største organisasjonen som jobber på denne måten, er det Muslimske Brorskap, med avdelinger i over 50 land. Logoen til MB inneholder teksten fra Koranen 8:60, et kamp-rop mot alle som ikke er muslimer. Strategi-dokumentet, ‘The Project’, ble funnet hos en av MB-lederne i Sveits i 2001. Se: http://archive.frontpagemag.com/readArticle.aspx?ARTID=4475 .
MB-folkene fremstår utad som samfunnets støtter, tilhengere av et moderne islam, de kler seg vestlig, opptrer høflig, sørger for å få en god utdannelse og gode stillinger; og jobber for saken. Det er høyst sannsynlig ikke noen formell MB-paraply, men nettverk av personer med felles ideologi.
Tariq Ramadan, tidligere professor i islam ved Oxford University og en kjent eksponent for et moderne «Euro-islam», forklarte i 2008 at «dobbelt-tale» er nødvendig:
«Mine brødre og søstre, vi må utnytte det såkalte demokratiet og ytringsfriheten her i Vesten for å nå målene våre. Vår profet Muhammed, fred være med ham, og Koranen lærer oss at vi må bruke alle tenkelige midler og anledninger for å beseire Allahs fiender. Si til de vantro når dere møter dem i offentligheten; «Vi respekterer lovene og konstitusjonen deres!» Men egentlig mener vi muslimer at disse lovene er like lite verd som papiret de er skrevet på. Den eneste loven vi må respektere og anvende, er sharia.» (Islamic Center i Bielefeld, Tyskland, 21. mai 2008)
Mange organisasjoner i Europa er inspirert av MB, se «Network of Networks: The Muslim Brotherhood in Europe», utarbeidet på oppdrag av Charlie Weimers, svensk representant i EU-parlamentet. Se https://ecrgroup.eu/files/MuslimBrotherhood.pdf .
Weimers påpeker at Europas frihetsverdier står på spill, og jo sterkere innflytelse islam får, desto mer svekkes samholdet i samfunnet. Han peker på at EU i stor grad har forholdt seg til personer som har tilknytning til MB, og dermed redusert handlingsrommet. EU har gjennom årene gitt 40 millioner euro til den humanitære organisasjon Islamic Relief, som er tilknyttet MB. Weimers krever at EU stanser pengestøtten og begynner å samarbeide med organisasjoner som ikke har islamist-ideologi.
MB har infiltrert Sverige, minst 15 organisasjoner, se «Erövringen» 2020 og «Bosättningen» 2021, av den egyptisk-fødte Sameh Egyptson. Bøkene kom først på engelsk: «Holy White Lies. Muslim Brotherhood in the West. ‘Case – Sweden’» 2018.
Ex-muslimen A. Akkari har gitt en god beskrivelse av situasjonen i Danmark: Moskéer og muslimske privatskoler drev dobbeltspill; sa at de var for integrering og fikk derved offentlig støtte, men reelt arbeidet de for å islamisere samfunnet. Se selvbiografien «Min avsked med islamismen. Muhammed-krisen, dobbeltspillet og kampen mot Danmark», Kbh 2014.
Infiltrasjonen i USA er beskrevet i boken «Raising Jihadi Generation. Understanding the Muslim Brotherhood Movement in America» av John Guandolo, 2013. Boken bygger på interne MB-dokumenter. Her beskrives både ideologi og strategi, bl.a. at man arbeider under dekke av minst 30 organisasjoner.
Dokumentene viser at MB opprettet Hamas som en spydspiss i arbeidet mot Israel, og at MB har gitt beskjed om at det skal opprettes «Palestina-komitéer» i alle land for samme formål. Disse er altså underlagt MB – reelt, om ikke formelt.
2. Hvilke verdier skal gjelde?
Stortinget gav svaret i 2012: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.» Grunnlovens § 2.
Stortinget skjønte dette i 2015-16 da det ble vedtatt at «integrering i Norge skal bygge på grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd.» (Dok 8:37-forslag). Disse verdiene er «grunnlag for all IMDi’s virksomhet», brev til meg 26. mai 2021. Dette er bra. Verdiene bør med i integreringsloven.
President Zelenskyj har helt siden februar 2022 påpekt at det er Europas verdier som står på spill. Politisk frihet, demokrati … Vesten har skjønt det, og hjelper landet mot angriperen. Vest-Europa er også under angrep fra et annet verdisett. Islam sier at en muslim skal være vennlig mot andre muslimer, men hård mot ‘vantro’ (9:73 og 48:29), og ikke ta ‘vantro’ som venner (over 50 vers, se to vedlegg). Ulikt kristen og humanistisk nestekjærlighet.
Etikken bygger på menneskesynet. Muslimer er «det beste folk som er frembrakt» 3:110, kristne er uten forstand 2:171 og svikefulle 3:73. Jødene er hyklerske 2:14, nådeløse og hjerteløse 2:74, ønsker ondt for mennesker 2:109, feige, simple og usle 59:13-14, sverger falske eder 61:7, er samlet som venner med hverandre mot muslimene 5:51, vandrer rundt og anstifter ufred på jorden 5:64. Menneskesynet utgjør en hindring for integreringsarbeidet.
Noen politikere sier at toleranse betyr at ‘vi må tilpasse oss dem’ like mye som ‘de må tilpasse seg oss’. Da fjerner vi ikke verdi-kløften, og heller ikke kilden til uro og separatisme. Vi har trosfrihet i dette landet. Når noen krever at samfunnet skal jenke seg etter islamsk praksis og vedta regler som bygger på islamske regler, da er det ikke lenger ‘tro’, men politikk.
Det er egentlig ingen grunn til at vi som har bodd i dette landet i generasjoner, skal endre reglene i islamsk retning. Når innvandrerne har søkt om å få bo i Norge, må vi ta for gitt at de ønsket å bo i et land med de verdiene som Norge har.
Jeg vil gi ett eksempel på verdi-kløften som viser at det er umulig å ha to verdisett ved siden av hverandre: Islam sier at det er greit å hevne seg; ‘øye for øye, tann for tann, liv for liv’; (Koranen 2:178, 2:194, 16:126. NB: Bergs oversettelse har en avvikende vers-inndeling.) Det kristne og humanistiske verdisynet handler om å tilgi: «Om noen tvinger deg til å gå én mil, da gå to med ham!» «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.» (Matt 5,38-48).
SSB har klassifisert integrering i fire nivåer: 1) strukturelt; dvs. sysselsetting, utdanning, inntekt og bolig, 2) sosialt, 3) psykologisk-kulturelt og 4) politisk. Se «Integrering av innvandrere i Norge», rapport 44/2020, s 94: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/438053?_ts=175daec55f8 .
Det tredje nivået handler om opplevelsen av nasjonal tilhørighet og i hvilken grad individene har de samme verdiene som befolkningen ellers. Det er integrering i denne betydningen som skaper grunnlag for sosialt samhold og tillit. En politikk som bygger på at innvandrere oppmuntres til å beholde verdier som er i strid med Grunnlovens § 2, bidrar ikke til økt samhold og tillit.
3. Politiske tiltak
3.1 Et bedre kunnskapsgrunnlag
Regjeringen bør ha gode kunnskaper om islams doktrine – hentet fra ulike miljøer. Paraply-organisasjonene til de islamske trossamfunnene vil gjerne trekke frem positive sider, Ex-Muslims of Norway vil nevne det negative. Regjeringen bør høre på begge.
Regjeringen bør ha et spesielt øye på det Muslimske Brorskap. Det Islamske Forbundet Rabita er antagelig tilknyttet MB. Flere nordmenn som har deltatt i terrorangrep i utlandet, har hatt tilhold der: https://www.rights.no/2021/12/byradet-sier-ja-det-muslimske-brorskap-far-bygge-gigantmoske-i-oslo/. Regjeringen bør kartlegge situasjonen like grundig som det er gjort i Sverige og EU og USA. MB- org. bør ikke være rådgivere for regjeringen.
3.2 Integreringsloven
Den store oppgaven blir å arbeide for at hele befolkningen tar til seg verdiene Grunnlovens § 2 sier skal prege landet vårt.
Norge har i flere tiår fulgt en integreringsmodell som støtter at innvandrere skal beholde kulturen fra det landet de flyktet fra. Det har ikke bidratt til større samhold, men segregering. Dagens lov har økonomisk integrering som mål. Det går ikke dypt nok. Om vi skal få vekk ‘vi/dem’-skillet, bør loven ha det tredje nivået i SSBs inndeling som mål. Verdiene Stortinget vedtok i 2016, bør komme inn i loven.
3.3 Trossamfunnsloven
Barne- og familiedepartementets forslag om endring av § 6; trossamfunn som «motarbeider den demokratiske styreformen», kan nektes tilskudd, er viktig. Når islam har som mål å erstatte demokratiet med et teokrati, og doktrinen tillater å bruke opptøyer, terror, vold og drap, bør regjeringen sikre at formuleringen dekker alle aspektene i art 9–2 i Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. Når dette kommer på plass, bør det følges opp med kontroller. Politisk arbeid bør ikke få støtte under trossamfunnsloven.
3.4 Skoleverket
For å bygge opp bevissthet om verdiene i Grunnloven § 2 – og en nasjonal stolthet –, må man begynne tidlig; i skolen. Dette bør komme inn i formålsparagrafen i opplæringsloven.
3.5 Terror-klassifisering
Flere land (Israel, EU, USA, Canada, Japan) har klassifisert Hamas som terrororganisasjon. Norge bør gjøre det samme. Siden MB er «moder-organisasjon» for Hamas, bør det vurderes om også MB skal få denne statusen. MB-organisasjoner bør miste all offentlig støtte.
Jeg vil gjerne høre hvordan SMK ser på idéene jeg har lagt frem her, og hva regjeringen kan tenke seg å gjøre, og ber om svar på henvendelsen.
Vennlig hilsen
Dag T. Elgvin,
