Politiets nettsider var en periode ut av drift. Foto: Skjermdump / NTB
Det var et DDoS-angrep rettet mot en ekstern leverandør som førte til ustabilitet på politiet.no torsdag, bekrefter politiet. Også en rekke norske aviser ble utsatt for angrep samme kveld.
Politiet går nå ut med bekreftede opplysninger om det storstilte dataangrepet torsdag kveld, der politiets datasystemer ble rammet.
NTB melder om saken.
Til tross for angrepets betydelige omfang, skal konsekvensene ha vært begrensede.
– Konsekvensen var at politiets nettsider i en kortere periode var utilgjengelige for publikum. Innbyggerne kunne komme i kontakt med politiet på 02800 og 112 som vanlig, og politiet løste sine oppdrag og kommuniserte seg imellom som normalt, sier beredskapsdirektør Jørn Schjelderup i Politidirektoratet.
Han understreker at politiets operative systemer ikke var berørt, hvilket de fleste vil oppfatte som det viktigste.
– Forsøk på DDoS-angrep er relativt utbredt og noe mange aktører utsettes for med jevne mellomrom, sier han.
Flere angrep
Samme kveld som angrepet mot politiet fant sted, opplevde også flere Schibsted-aviser dataproblemer som følge av et angrep. Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende var rammet. Også finn.no, som eies av Schibsted, fikk problemer.
Schibsted kunne da slå fast at det var snakk om et DDoS-angrep, men det er først nå politiet bekrefter det samme.
Torsdag kveld var også nettsidene til PST ustabile. I tillegg dukket det opp et mystisk symbol da folk prøvde å besøke nettsidene.
Overfor NRK bekrefter også PST at de ble utsatt for et angrep.
– Angrepet mot PSTs eksterne nettside ble avsluttet i går kveld. I natt og i dag har det ikke vært registrert noe unormalt, sier kommunikasjonsrådgiver Eirik Veum fredag.
Angrep basert på overbelastning
Nettsidene til politiet og PST var fredag oppe igjen og fungerer som normalt.
Et DDoS-angrep (Distributed Denial of Service), eller såkalte tjenestenektangrep, går ut på at nettsidene blir overbelastet av trafikk.
Dette kan føre til at nettsidene blir ustabile eller kneler helt.
Ikke opplyst hvem som står bak
Slike angrep som dette er både for omfattende og for teknisk krevende til at man tror det er noe som kan utføres av driftige datanerder på et «gutterom».
Det står trolig statlige eller statlig innleide aktører bak, noe også utvalget av angrepsmål kan peke i retning av.
Denne typen angrep mot vestlige institusjoner og medier har gjerne vært forbundet med hackere fra land som Russland og Nord-Korea, og mange vil se det som en sannsynlig mulighet også her.
Dette er nasjoner der svært mye av det som måtte finnes av teknologisk innovasjon og knowhow innrettes mot å drive destruktiv virksomhet mot andre land.
Men opphavet til angrepet er så langt ikke avklart, i hvert fall er det ikke kommunisert til offentligheten.
Sommerlesning! Bestill i dag:
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
