«For lite og for sent.» Det var i kortform fasiten for Nygaardsvold-regjeringens militære svar på Nazi-Tysklands opprustede trussel i andre halvdel av 1930-årene. Statsministeren reflekterte «Det brukne gevær»-holdningen som impregnerte Arbeiderpartiet mot i tide å styrke Forsvaret. I de aller siste førkrigsårene ble bevilgningene økt, men da var det for sent.
Bestillingen av jagerfly er et godt eksempel på det. Regjeringen fikk i 1939 bestilt 60 amerikanske jagerfly av typen Curtiss Hawk. De ankom Kjeller flystasjon i kasser, og der sto de da Wehrmacht kom 9. april. Tyskerne solgte deretter flyene til Finland.
Rett skal være rett: Nygaardsvolds tiltak i 1939 gjorde at forsvarsbudsjettet utgjorde en større andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) enn Gahr Støres satsing i år. Fattig-Norge brukte i 1939 mer av verdiskapingen på landets forsvar enn Olje-Norge av 2023. Og: «For lite og for sent» betegnet også de borgerlige partiers forsvarsvilje.
De hadde flertall på Stortinget og kunne sørget for å styrke Forsvaret, men det gjorde de ikke. De prøvde i stedet å legge skylden for 9. april på Ap, men det gikk ikke hjem hos folk som ved det første ordinære valget i 1945 svarte med å gi Ap rent stortingsflertall.
9. april-tragedien var følgen av en kollektiv politisk svikt – akkurat som dagens svake forsvar er et resultat av skiftende regjeringers og stortingsflertalls unnfallenhet.
– Det er alvor nå! Det var akkurat de ordene Knut Storberget, lederen av Forsvarskommisjonen, brukte da han tidligere i år presenterte kommisjonens rapport. Kommisjonen avdekket store mangler ved dagens forsvar og fremmet en rekke forslag.
Støre-regjeringen oppnevnte i 2021 en særskilt totalberedskapskommisjon som under ledelse av general Harald Sunde, den tidligere forsvarssjefen, avslørte store mangler ved det vi før kalte totalforsvaret. Selvforsyningen av mat er uhyggelig svak, matvarelagrene er for små, og den medisinske beredskapen er på et kritisk lavt nivå. Dette er bare noen av de bekymringsfulle svakhetene ved norsk beredskap.
Knut Storberget var justisminister 22. juli 2011 og fikk førstelinjeerfaring med følgene av sviktende beredskap. I et intervju med Aftenposten forleden tok han til orde for å forskuttere den langtidsplanen regjeringen vil presentere for Stortinget neste vår, og som deretter først får virkning for statsbudsjettet for 2025.
Storberget ønsker at det straks og allerede nå blir kjøpt mer ammunisjon, at det anskaffes mer luftvern, utstyr for langtrekkende presisjonsild og at planene for total utskiftning av Sjøforsvarets fartøyer forseres. Forsvarskommisjonens tilrådinger ligger tett opp mot Forsvarssjefens fagmilitære råd.
Alvoret har sunket inn hos Knut Storberget, men ikke hos statsminister Jonas Gahr Støre. I en ordrik kronikk i samme utgave av Aftenposten bruker han to sider på «Trygghet og sikkerhet for vår tid, i vår tid», men uten å avgi et eneste løfte eller tilsagn om økt satsing på landets militære beredskap.
Der hvor Storberget er klokkeklar, er statsministeren ordrik og tåkefylt. Alle de moteriktige ordene er med, men de formidler ikke noe som gir trygghet for styrket forsvarsevne. Gahr Støre bedriver ord. Han forsikrer at regjeringen vil oppfylle NATO-målet om 2 prosent av BNP til forsvarsformål i 2026, men det er to år etter at målet skulle vært oppfylt. Det sier og avslører alt.
Å høre og lese Jonas Gahr Støre er som å oppleve Johan Nygaardsvold i reprise.