En ny rapport om Golfstrømmens forestående kollaps har skapt overskrifter over hele verden, og klimaalarmister advarer om at enden er nær dersom verdens karbonutslipp ikke reduseres.

En studie fra University of Massachusetts (UMass) fra 2021 fant at en uvanlig varm periode førte til den lille istid for rundt 600 år siden, som igjen forårsaket den samme kollaps av Golfstrømmen vi blir advart om i dag. Men ingen vil snakke om den, for den var ikke forårsaket av menneskeskapt global oppvarming. Derfor stiller Document spørsmål ingen andre gidder å nevne.

Under en av historiens verste hetebølger advarer en ny rapport om kollaps av en «motor» i Golfstrømmen. Konsekvensene av dette skaper splid blant klimaforskerne, skriver NRK:

– Årsaken til bekymringen er smeltingen av Grønlandsisen, økt nedbør og en økning i ferskvann fra elver som tømmer seg ut i polhavet.

– Alt dette forsterkes av klimagassutslipp.

Den nye rapporten om Golfstrømmens kollaps som danske forskere står bak, har skapt overskrifter over hele USA. Mange velger overskrifter med omhu for å skremme vettet av folk. Vi har ikke lenge igjen! The Guardian:

– Golfstrømmen vil kollapse så tidlig som i 2025. – Det vil føre til katastrofale klimaendringer …

Mens Insiders overskrift er enda verre:

– Klimaendringer dreper et viktig havstrømsystem, og det kan utløse permanent tørke og ekstreme vintre, sier forskere.

Som forventet tok det bare noen timer før NRK publiserte saken. Dette er gull verdt for klimafanatikere som daglig fôrer oss med skremselspropaganda, så de kan si: – I told you so.

Kort fortalt om rapporten mener de danske forskerne at det som kalles «The Atlantic meridional Overturning Circulation» (AMOC), eller på norsk «omveltningssirkulasjonen» i det nordlige Atlanterhavet, kan kollapse i 2025. Da vil det bli langt kaldere i Norge og andre steder. NRK skriver:

– De hevder at dataene viser at vippepunktet for en kollaps vil komme et sted mellom år 2025 og 2090. Mest sannsynlig en gang rundt 2050, dersom verdens karbonutslipp ikke reduseres.

– Så hvordan kan dette systemet kollapse? Jo, gjennom en stor tilførsel av ferskvann. Enten det er ved nedbør eller ved at isen i nord smelter.

Men var ikke dét grunnen til «den lille istid»? spør vi.

Nei, det var det ikke, ville klimaalarmister si: How dare you ask?

Så vil de forklare nedkjølingen for rundt 600 år siden med at det var redusert solaktivitet, hyppigere vulkanutbrudd og endringer i karbondioksidnivået i atmosfæren.

De tre årsakene er fra Wikipedia, som beleilig har utelatt en viktig studie fra 2021 som viser at den lille istiden var forårsaket av en uvanlig varm periode rundt 1300-tallet. Hverken norsk eller engelsk Wikipedia nevner den anerkjente studien, som fikk null dekning i mainstream media.

Før jeg forteller om studien, må jeg si at jeg ikke er ekspert på klima, og at dette ikke er et forsøk på å avvise funnene i den danske studien. Men den lille istiden var det første jeg tenklte på etter å ha lært om AMOC da jeg studerte økologi – for lenge siden.

Believe it or not, jeg var en gang en liten Greta, men jeg skulket ikke skolen. At vi raserer jorden, er jeg ikke i tvil om, men jeg ser overbefolkning, overforbruk og forsøpling som de største problemene.

Temaet er veldig komplisert, og det er også studien, men likevel ville jeg spørre om hvorfor den lille istiden blir feid under teppet. Den som var forårsaket av et uvanlig varmt værskifte – som ikke skyldtes menneskeskapt global oppvarming.

Vi husker også filmen «The Day After Tomorrow» fra 2004, som skildrer katastrofale klimatiske effekter etter forstyrrelsen av sirkulasjonen i Nord-Atlanteren.

En uvanlig varm periode førte til den lille istid

Informasjonen er hentet fra nettsiden til University of Massachusetts (UMass), som skriver: – Winter is coming: Researchers uncover the surprising cause of the little ice age.

I 2021 publiserte forskere ved University of Massachusetts Amherst en studie som avdekket årsaken til «den lille istid», som er betegnelsen på nedkjølingsperioden som startet for rundt 600 år siden.

Den lille istiden var en av de kaldeste periodene de siste 10.000 årene, og den var spesielt merkbar i den nordatlantiske regionen.

Det er fortsatt debatt om tidslinjen til denne kuldeperioden, men mange eksperter mener nedkjølingen startet på begynnelsen av 1300-tallet og varte til midten av 1800-tallet.

Istiden var ansvarlig for avlingssvikt, hungersnød og pandemier i hele Europa, noe som resulterte i elendighet og død for millioner av mennesker.

Til dags dato (2021) har mekanismene som førte til denne tøffe klimatilstanden vært usikre, men studien fra UMass beviser at den lille istiden ble utløst av en uvanlig varm periode.

Da forfatterne av studien, Francois Lapointe og Raymond S. Bradley, begynte å undersøke sin 3000 år lange rekonstruksjon av temperaturen på havoverflaten i Nord-Atlanteren, la de merke til noe overraskende: en plutselig endring fra svært varme forhold på slutten av 1300-tallet til enestående kalde forhold på begynnelsen av 1400-tallet, bare 20 år senere.

Ved å bruke detaljerte data oppdaget Lapointe og Bradley at uvanlig mye varmt vann strømmet inn i nordlige havområder på slutten av 1300-tallet, og nådde toppen rundt 1380. Resultatet var at vannet sør for Grønland og Nord-Atlanteren ble mye varmere enn vanlig.

Normalt er det alltid en overføring av varmt vann fra tropene til Arktis. Det kommer av AMOC, som er som et planetarisk transportbånd. NRK forklarer AMOC:

– Omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet.

– I AMOC beveger vann seg nordover i Atlanterhavet langs overflaten. Denne strømmen mot nord kompenseres med en dypvannsstrøm som går sørover. Etter hvert som vannet i overflaten kommer langt nok nord, mister det varme, blir tettere, synker ned i dypet og strømmer sørover igjen. Vi sammenlikner ofte AMOC med et transportbånd.

En økning i ferskvann og mindre saltvann fikk AMOC til å kollapse

Tilbake til UMass-studien:

Denne dypvannsformasjonen renner deretter sørover langs kysten av Nord-Amerika og fortsetter å sirkulere rundt i verden.

Men på slutten av 1300-tallet styrket AMOC seg betydelig, noe som førte til at langt mer varmt vann enn vanlig beveget seg nordover og forårsaket smelting av is i Arktis.

I løpet av noen tiår på slutten av 1300- og 1400-tallet førte enorme mengder is i Nord-Atlanteren til at vannet ble avkjølt. En økning i ferskvann og mindre saltvann fikk strømningene i AMOC til å kollapse.

Det var denne kollapsen som utløste en betydelig nedkjøling, ifølge forskere ved UMass.

Forskere har sett på vår egen tid, og mellom 1950-tallet og slutten av 1960-tallet så de en styrkning av AMOC som de knyttet til vedvarende høytrykk i atmosfæren over Grønland.

Lapointe og Bradley tror den samme atmosfæriske situasjonen skjedde like før den lille istiden – men hva kunne ha utløst det vedvarende høytrykket på 1380-tallet?

Solens syklus påvirker klimaet på jorden

Forskerne mener å ha funnet svar i radioisotoper av karbon bevart i årringer på trær, hvor de oppdaget at uvanlig høy solaktivitet ble registrert på slutten av 1300-tallet. Slik solaktivitet har en tendens til å føre til høyt atmosfærisk trykk over Grønland. Mer om solaktivitet kan leses på forskning.no, som skriver:

Solens syklus påvirker klimaet på jorden

Solens aktivitet endrer seg i en spesiell syklus, noe som påvirker klimaet på Grønland. Det fører til debatt om hva solen betyr for den globale oppvarmingen.

Videre fant forskerne ved UMass at det samtidig skjedde færre vulkanutbrudd på jorden, noe som betyr at det var mindre aske i luften. En renere atmosfære betydde at planeten var mer mottakelig for endringer i solenergien, og derfor var effekten av høy solaktivitet på den atmosfæriske sirkulasjonen i Nord-Atlanteren spesielt sterk.

Lapointe og Bradley diskuterer også muligheten for at en så brå nedkjøling kan skje igjen i vår tidsalder med globale klimaendringer. De bemerker at det nå er mye mindre arktisk havis på grunn av global oppvarming, så en hendelse som den på begynnelsen av 1400-tallet, er usannsynlig, da det allerede er mindre is.

Wait a minute … hva skal vi tro?

Men forskerne sier de må holde et øye med oppbyggingen av ferskvann i Beauforthavet (nord for Alaska), som har økt med 40 prosent de siste to tiårene. I tillegg har vedvarende perioder med høytrykk over Grønland om sommeren vært mye hyppigere det siste tiåret og er knyttet til rekordstor issmelting.

Forskerne konkluderer med at klimamodeller ikke er pålitelige nok til å fange opp slike hendelser, og det er derfor viktig å observere ferskvann som renner inn i Nord-Atlanteren, noe som potensielt kan føre til en svekkelse eller kollaps av AMOC.

Ifølge klimaalarmister kan dette skje så tidlig som i 2025.

The Day After Tomorrow | #TBT Trailer | 20th Century FOX.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!