Professor emeritus i mikrobiologi og immunologi, Audun Helge Nerland, tar i en kronikk publisert på NRK Ytring til orde for at vi burde kutte ut den smittsomme uvanen med å håndhilse. Da hadde vi både sluppet konflikten som oppstår når norske ungdomsskoleelever nekter å ta kvinner i hånden og samtidig gjort samfunnet mer robust for framtidige pandemier.
Mange gode mennesker hilser forslaget velkommen. Enhver grunnleggende, samfunnsmessig endring bør vurderes ut fra klare og vitenskapelig funderte argumenter, slik professor Nerland fortjenstfullt legger opp til, og politiske veivalg bør alltid være kunnskapsbaserte. Ikke minst gjelder det når vi bes om å endre våre egne tradisjoner.
I lys av dette velmenende utspillet erkjenner man samtidig raskt at det finnes flere problematiske vaner som vi kunne ha endret på av hensyn til folkehelsen og bærekraften i et mangfoldig samfunn.
Kutter vi for eksempel ut svinekjøtt og alkohol, styrker folkehelsen seg ytterligere. Matvaner og skikker rundt det å drikke alkohol skaper barrierer og kan også være kilder til kulturkonflikter. At vi samtidig begrenser den globale oppvarmingen, blir bare en ekstra bonus.
At alkohol er skadelig i mer enn én forstand av ordet, er et uomtvistet faktum. I tillegg til økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt fremmer alkoholen i mange tilfeller også rasisme, noe komikeren Atle Antonsen er et eksempel på. Som islam-eksperten Lars Gule påpeker, er alkoholfri lønningspils og julebord et alternativ som inkluderer alle på arbeidsplassen, uansett religion. Alkohol bidrar også til klimakrisen. Tenk på at en alkoholenhet øl tilsvarer nærmere to kilometers bilkjøring.
Norske klimaforskere er enige om at norskprodusert svinekjøtt har ca tre kilo CO2-ekvivalenter per kilo matvare. Svinekjøtt har et klimaavtrykk per kilo som er dobbelt så høyt som ris og 15 ganger høyere enn utendørsdyrkede grønnsaker.
Bob van Oort fra Cicero har tidligere vist til at det finnes forskning som bekrefter at det å forandre litt på matvanene våre, er et valg mange av oss mener er nokså lett å gjøre. Fjerner vi svinekjøtt og alkohol ved sosiale sammenkomster, er dette neppe noe uforholdsmessig stort offer. Alternativene er jo mange og gode. Dessuten er det en fin gest som både er kjønnsnøytral og som bør kunne aksepteres av de aller fleste, tross ulike kulturelle eller religiøse bakgrunner.
Å kutte ut svinekjøtt og alkohol vil ikke løse alle kulturelle konflikter i forhold til andre kulturer og religioner, men vil utvilsomt bidra til å redusere dem. I det liberale demokratiet må også majoriteten innse at det er behov for å innpasse seg, for her går integreringen som kjent begge veier.
Med økte forekomster av hudkreft og uønsket seksuell oppmerksomhet i offentligheten og på arbeidsplasser, er det for eksempel grunn til å tro at både generell tildekking av kvinners hår og hud og kjønnssegregering vil være effektive og gode virkemidler – som antakelig også kan begrunnes vitenskapelig når vi forskere har fått sett litt nærmere på det.
Noen av de sosiale fordelene med slik form for positiv forskjellsbehandling er iøynefallende. Et system som i større grad beskytter kvinner i offentlige eller private rom fra fremmede menn, vil for eksempel legge til rette for dannelsen av nye feministiske nettverk på tvers av ellers ulike politiske oppfatninger. Det vil igjen bidra til å styrke kvinners rettigheter og generelle posisjon i samfunnet, herunder deres rettmessige krav om lik lønn for likt arbeid. Samtidig vil risikoen for overgrep mot kvinner gå ned. All erfaring tilsier at dette også vil være en endring som vil kunne virke dempende på kulturkonflikter på sikt.
Det er kort sagt lite annet enn vrangvilje som hindrer oss nordmenn i å fortsette utviklingen i retning av et stadig mer inkluderende og bærekraftig verdenssamfunn.
Av François de Norvège, forsker
