John Martin Johansen 
Global oppvarming betyr at jordens årlige gjennomsnittlige lufttemperatur stiger over lange tidsperioder (mange tiår til århundrer), men ikke nødvendigvis på alle steder og ikke nødvendigvis i alle årstider.
Det at det er varmt noen steder i USA, Nigeria eller Italia, betyr ikke at det er varmt i Bulgaria eller Norge.
Klimaforskerne bruker altså et gjennomsnitt av lufttemperaturen på hele kloden når de gjør sine beregninger.
Forskjeller i eksponering fra sollys, skydekke, atmosfæriske sirkulasjonsmønstre, aerosolkonsentrasjoner, atmosfærisk fuktighet, landoverflatedekke, etc., varierer alle fra sted til sted, som igjen påvirker om og hvor mye et sted varmes opp eller avkjøles.
Varmerekorden i Norge er for eksempel 35,6 grader, målt i Nesbyen i Buskerud i 1970.
Til sammenligning er den siste sikre rekorden for varmeste temperatur på jorden 54 grader celsius, målt i Death Valley, 30. juni 2013.
Men noen regioner og årstider endrer seg ikke i takt med det store bildet. I løpet av 124 år, fra 1895 til 2018, har mye av den sørlige delen av USA blitt kjøligere.
Illustrasjon fra Climate.gov i USA
Så i USA kan man altså se at selv om gjennomsnittstemperaturen øker noen steder, så minsker den i andre. Dette er de egne tallene til klimahysterikerne, som skal være eksperter på dette.
Men man trenger ikke å være ekspert for å forstå at når temperaturen stiger ett sted og ikke et annet, vil det kunne øke gjennomsnittstemperaturen for hele området hvis tallene brukes på den måten.
Problemet blir her at land som Norge, hvor klimaet er preget av store variasjoner mellom ulike landsdeler, ikke er en del av de områdene som ekspertene nå hevder varmes opp. Nordmenn blir altså uskyldig trukket inn i noe som ikke har noe med oss å gjøre.
Det er ikke første gang, og blir garantert heller ikke den siste.
Norges klima er, til forskjell fra Danmarks og Sør-Sveriges, preget av store motsetninger som skyldes Norges geografiske forhold. Dype fjorder og markerte dalfører med høye fjellpartier imellom er viktige faktorer. Fjellenes skjermende virkning gjør at store deler av landet, særlig Østlandet og Finnmarksvidda, får et langt mer kontinentalt preg enn avstanden fra kysten skulle tilsi. Fjellene virker også sterkt inn på nedbørsfordelingen.
Variasjonene fra år til år er ganske store, særlig i de nordlige landsdeler som ligger i utkanten av den tempererte sone. Noen vintrer kan det herske en mild vestlig værtype, andre vintrer kan domineres av kalde kontinentale luftmasser fra øst.
Norges egne eksperter har funnet ut at landet som ikke er preget av klimaendringer, selv om ekspertene hardnakket hevder dette, skal være verdensledende i det såkalte grønne skiftet.
Meteorologisk institutt sier at det i snitt har blitt varmere i Norge.
«Hovedtendensen i temperaturutviklingen for Norge de siste drøyt 100 år er at det har blitt varmere. Fra 1900 frem til cirka 1985 lå temperaturen rundt en grad under den nyeste normalen, med en kortvarig varmere periode på 30-tallet. Etter 1985 og frem til i dag har temperaturen økt, og derfor er den nyeste normalen høyere enn tiden før», skriver de.
Golfstrømmen ser imidlertid ut til å gå med uendret styrke. Gjennom den foregår det en mektig transport av varmt vann mot høyere breddegrader, hvor den etter avbøyningen ut fra kysten får nær kontakt med vannmassene fra den kalde Labradorstrømmen i nord.
Her snakker vi om temperaturforskjeller på 10–15 °C over relativt korte distanser.
Men en forskergruppe ved Bjerknessenteret for klimaforskning hevder at det ikke finnes noen entydig sammenheng mellom styrken på Golfstrømmen og klimaet i Norge.
Slik kan altså en liten, høylytt gruppe få stor oppmerksomhet og troverdighet så lenge de får gehør fra myndigheter og media.
Og det får de så lenge disse har en agenda.
Den agendaen heter som regel penger.
Bare man forteller folk en løgn ofte nok, blir den fort en sannhet.
Media i Norge forsøker å overgå hverandre med krigstyper, hvor nordmenn og andre på ferie i Spania eller Italia utsetter seg selv for en varme som beskrevet i Dantes «Inferno».
Det passer derfor ganske godt å avslutte med værmeldingen fra dagens VG, hvor det merkelig nok kan se ut til at skogbrannfare, tørkesommer, røde farevarsler for varme og store bokstaver om hvordan skrekkvarmen dreper oss, er totalt fraværende i et regntungt og kaldt Norge:
«Sommerværet i juli har ikke vært mye å skryte av – ikke hvis man er glad i sol og varme. Ikke vil det bedre seg heller.
– Det blir ikke en bra avslutning på juli.
Statsmeteorolog Alexander Skeltved ved Meteorologisk institutt sier at det er ventet regn over nesten hele landet de nærmeste dagene.
– På generell basis ser vi at det blir mer regn fremover. Til nå har det stort sett vært byger, men nå er det ventet mye regn over lengre tid, sier Skeltved til VG.
I store deler av landet vil temperaturene ligge på mellom 15 og 18 grader.»
