Ingen har stemt på politikken til EUs klima-ayatolla Frans Timmermans, ikke desto mindre innføres den i all stillhet nær uavkortet i Norge. Foto: Dita Alangkara / AP / NTB.

Norge har i prinsipp en regjering og en lov­givende forsamling, men overtar automatisk meste­parten av EU-lov­givningen, også unionens revolusjon­erende klima­politikk, som uten debatt innføres i Norge gjennom en hemmelig prosess.

Mange fornemmer kanskje dette fordi all reell debatt om ny klima­lovgivning foregår utenfor Norge, og når ny klima­politikk dukker opp i vårt land, gjør den seg plutselig gjeldende nærmest over natten.

Men vedkommende som setter fingeren på dette mildt sagt udemokratiske fenomenet, er journalisten Alf Ole Ask. De fleste kjenner ham kanskje fra Aftenposten eller Dagens Næringsliv, men han er i dag Brussel-korrespondent for Norsk klima­stiftelses nyhetsorgan, som stiller seg uforbeholdent bak «det grønne skiftet» – i likhet med nesten hele Medie-Norge, når sant skal sies.

Og det er paradoksalt nok der han påviser klima­politikkens sviktende demokratiske grunnlag: I en kronikk hos Energi og Klima den 6. juli som også er publisert i Teknisk Ukeblad, forklarer Ask forskjellen på innføring av EUs klima­politikk i EU-landet Sverige og EØS-landet Norge: I Sverige skjer det en innenlandsk politisk prosess som er åpen; i Norge skjer den i Brussel bak lukkede dører uten medieinnsyn.

Ask illustrerer saken ved å vise til de to landenes behandling av EUs klimapakke «Fit for 55», som tar sikte på å redusere utslippene av klimagasser i unionen med 55 prosent innen 2030.

Som alle med teknisk og politisk innsikt forstår, er målet uoppnåelig og prosessen for lovfesting av ambisjonene uten demokratisk mandat både i Sverige og Norge. Men i Sverige blir lovpakken i det minste utredet:

Sveriges regjering ga 30. juni klima­økonomen og professoren, John Hassler, oppdrag om å lage en over­gripende samfunns­økonomisk analyse av de langsiktige virkningene for det svenske samfunnet av EUs klima­lovpakke «Fit for 55.»

I oktober skal professor Hassler legge frem sin utredning av virkningene av lovpakken for Sverige. Spesielt skal han se på CO2-opptak i skog (LULUCF) og kutt i ikke-kvotepliktig sektor, gjennom den såkalte innsats­fordelings­forordningen. Dette er to av de mest kontroversielle sakene også for Norge.

EU-kommisjonen anser uunngåelig nesten alle nye klimalover i EU som EØS-relevante, skriver Ask. EØS-land kan i prinsipp legge ned veto mot EU-lover kommisjonen regner som EØS-relevante, men det har aldri skjedd, opplyser han.

Kontakten mellom EU og EØS-landene koker dermed ned til hvordan EU-lovene rent teknisk skal innføres i EØS-landenes lovverk. Og den prosessen får ingen se.

Den 29. juni møtte en gruppe embetsfolk fra Klima- og miljøvern­departementet, Finans­departementet og Utenriks­departementet for andre gang EU-kommisjonen (DG Klima). Med var også Efta-sekretariatet, Island og Liechtenstein.

Energi og Klima har bedt om innsyn i referat og brev­vekslinger før møtet i Brussel, 29 juni. Dette er avslått, fordi innsyn kunne skade «Norges utenriks­politiske interesser.»

Det norske utenriks­politiske apparatets aller største interesse er å holde den hersens befolkningen uvitende om hvilke skitne forretninger det gjør på dens vegne.

Statssekretær, Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), i Klima og miljø­departementet, skriver i en e-post til Energi og Klima at hensikten med møtet 29. juni var utveksling av informasjon og «diskutere EFTA-statenes deltakelse i EUs reviderte klima­regelverk.

Ifølge Syrstad «presenterte Norge og de andre EFTA-statene sine synspunkter på deltakelse» i Fit for 55» i møtet med DG klima». Det vil si Kommisjonen.

Men det er umulig for en norsk journalist å ta rede på hvilke synspunkter norske utenriks­myndigheter kom med på lover som skal innføres i Norge, til tross for at det handler om en revolusjonerende lovpakke med dyptgripende konsekvenser på nær sagt alle samfunnsområder.

Lovpakken «Fit for 55» regulerer hvor mye landene skal kutte i «ikke-kvotepliktig» sektor, innfører en ny form for karbontoll (CBAM) som blant annet vil omfatte kunstgjødsel og aluminium, definerer regler for opptak av CO2 i skogen (LULUCF).

Skipsfarten er nå innlemmet i EUs system for kvotehandel, luftfarten får strengere utslipps­regler og det kommer nye krav om satsing på fornybar energi og krav til klima­standarder for bygg, bare for å nevne noe.

Det meste av dette er opplagt EØS-relevant, fordi det handler om det indre marked. Andre saker omfattes av klima­avtalen som Norge har inngått med EU. Mange av forslagene er kontroversielle, og de splitter regjeringen. Det gjelder særlig spørsmålet om utvidelse av opptak av CO2 i skog, LULUCF, som vil gripe inn i skogeieres bruksrett og kan begrense både hogst, vei- og hyttebygging.

Norge har aldri fått servert en større lovpakke av EU, konstaterer Alf Ole Ask.

Og aldri har norske politikere snakket så lite om lovene EU innfører i Norge – over hodet på nordmennene. Det er kanskje ikke så hensikts­messig å erkjenne overfor ens egen befolkning at de bekler politiske verv som ikke lenger betyr noenting, og at de lar EU ødelegge landet uhindret.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!