Er det kristne ungdomsflokker som barker sammen i slåsskamper rundt omkring i landet? Er det kristne ungdommer som drikker seg fulle og begår hærverk? Er det kristne ungdommer som driver med steinkasting mot biler? Er det kristne ungdommer som raner tilfeldige ofre? Er det kristne menn/gjenger som voldtar tenåringsjenter? Er det kristne personer som terroriserer, knivstikker og dreper motstandere eller tilfeldige personer?

Er det kristne som skaper utrygghet i byer og bygder? Er det kristne som er skyld i at politiet må bevæpnes og be om økte bevilgninger for å styrke beredskapen? Er det kristne som reduserer Norges økonomi med betydelige beløp årlig på grunn av kjønnssykdommer som skyldes seksuell umoral? Er det kristne som topper kriminalstatistikken i Norge? Er det kristne som fyller fengslene?

Er det kristne ungdommer som herjer i klasserommene og tar med kniv eller skytevåpen på skolen? Er det kristne menn som gjør at mange barn og unge ikke lenger tør å gå ute alene, heller ikke når det er sommer og lyse kvelder? Er det kristne som har forandret Norge fra et ganske trygt land til et «galehus» de siste femti årene?

Alle bør vite at svarene er: Nei, nei og atter nei. Selvsagt er det også mange andre grupper og enkeltpersoner i befolkningen som aldri gjør «en katt fortred», men nå var det altså Kristus-etterfølgerne jeg ville fremheve.

Hvorfor det, skal ikke kristne være usynlige og tie? Vel, Arbeiderpartiet (ja, spesielt Ap, men også diverse andre partier), ønsker at kristendomsforkynnelse skal være fraværende i barnehager og skoler. Arbeiderpartiet har systematisk åndet og arbeidet for avkristning siden Bull-perioden i 1920-årene. Deres tro er at barn og unge skal oppdras i den sosialistiske statens gudløse forståelse og læresetninger, og at hjemmene skal være deres lydige lakeier.

Arbeiderpartiet har ikke forstått – eller vil ikke forstå – at Bibelen, Guds Ord, er det beste fundamentet for samfunnsbygging. Det motsatte: Manglende respekt for Gud og Hans lover, fører til umoral, vold, drap, løgner, økonomisk kriminalitet, ekteskapsbrudd og annet, som igjen fører til tragedier både i hjem og samfunn, – og etter hvert mot kleptokrati og kollaps.

Et samfunn bør ikke forkaste lover som verner borgernes trygghet. Og den unge generasjonen behøver noe fast å holde seg til, noe som er sant, noe som bygger opp og styrker deres psyke, ikke river ned og skaper forvirring og angst.